Eiendomsinvestor Geir Hove (63) hadde i starten av 2024 en formue på 4 milliarder kroner, anslår nettstedet Kapital. Han er en av Bergens rikeste.
Gjennom Realforum Gruppen eier han en rekke store og kjente eiendommer i sentrum, som:
Nå har mesteparten av aksjene i selskapet blitt overførte sammen med den skattbare formuen til sønnen Mathias Toppe Hove i Sveits.
Faren Geir blir boende i Bergen, og bevarer kontrollen i selskapet gjennom et mindretall av såkalte A-aksjer. Resultatet er at han sparer millioner i formuesskatt.
– Uten å gjøre dette grepet kunne jeg ikke ha konkurrert i det norske eiendomsmarkedet mot de som har flyttet ut og ikke lenger betaler formuesskatt, sier han til NRK.
I et intervju med Bergens Tidende i fjor sa Hove at det er som om aktører i utlandet «får konkurrere i piggsko, mens vi andre må bruke slalåmstøvler».
– Når det gjelder Mathias, trives han så godt i Sveits at jeg frykter at han blir der. Men jeg håper på en masseinnvandring fra Sveits til Norge etter neste stortingsvalg.
Mener det er håpløst å bli igjen
Flere av Bergens største milliardformuer har blitt overført fra Norge til Sveits de siste to årene.
Ifølge Finansavisen styres nå over 40 prosent av landets største formuer fra utlandet.
Hove mener situasjonen er håpløs for de som valgte å bli igjen i Norge da utflyttingsbølgen startet i 2022.
– Samtidig som rentenivået har gjort næringseiendom langt mindre verdt, spiser formue- og eiendomsskatt opp det man kan reinvestere i grønn omstilling.
Etter at han pusset opp signalbygget Hotel Norge i Bergen sentrum gikk eiendomsskatten fra 1,8 til 4,1 millioner kroner per år fordi bygget ble taksert på nytt, sier Hove.
– Den skatten må betales uavhengig av om jeg har et godt overskudd det året.
– Dette handler ikke om å øke formuen eller spare personlig skatt. Dette handler om å sikre bedriftens fremtid. Selv trenger jeg ikke mer penger, for å si det slik, sier Hove.
Skattelistene for 2023 er ikke klare ennå. Men i 2022 hadde Hove en nettoformue på over 1 milliard kroner, og nettoinntekt på nesten 4 millioner.
Beregnet skatt var da 13 millioner kroner.
Økonom: – Neppe en bra ting
Are Oust er professor ved NTNU Handelshøyskolen, og er nestleder for universitetets Senter for bolig- og miljøøkonomi.
– Norske aktører betaler formuesskatt i Norge, mens utenlandske aktører i utgangspunktet ikke gjør det, sier han til NRK.
– Du kan da for eksempel flytte til Sveits, og så slipper du den. Det kan rett og slett være en privatøkonomisk eller driftsøkonomisk lur avgjørelse.
– Men det er ikke en bra ting for norske byer at de som «eier dem» flytter ut av landet, sier han videre.
– Det handler om det vi kaller «home bias», altså at man investerer mest der man bor. Så over tid vil det være skadelig.
Og ikke minst:
– Vi taper jo skatteinntekter fra disse personene, og det virker fra første dag.
Vil ikke fjerne formuesskatten
Oust tror flyttemønsteret vi har sett i det siste kan handle om at den norske regjeringen har satt skattenivået for høyt.
– I TV-serien Sopranos sies det om mafiavirksomheten: «Du må ikke tappe dem for mye, for da kan vi ikke komme tilbake og tappe dem dagen etter også».
– Det går an å tenke slik om beskatning av de rike også. Hvis du tar i for hardt, så flytter de. Det så vi i Sverige på 70- og 80-tallet. Veldig mange dro, og kom ikke tilbake.
Brennhett politisk tema
Formuesskatten i Norge har vært en kilde til mye debatt de siste ukene.
– Det virker som det nå er en gryende forståelse for at eierbeskatningen i Norge må endres, skrev lederen i Civita, Kristin Clemet i en Aftenposten-kommentar på søndag.
Hun viste da til nye signaler fra en av nestlederne i Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, som hadde uttrykt at hun ville mobilisere mer privat kapital til det grønne skiftet.
Også stemmer i Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt seg villige til å se på en justering av skatten, blant annet Anniken Huitfeldt.
Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) slo ned spekulasjonene i VG torsdag:
– Jeg kommer ikke til å fjerne formuesskatten. Det vil flytte skattebyrden fra de rikeste til folk flest. Det vil vi aldri være med på, sa han til avisa.