Hopp til innhold

Fire etterskjelv registrert i Nordsjøen – disse stedene er ekstra utsatt for jordskjelv

Det største skjelvet i Norge på 30 år har hatt flere etterskjelv. Men hvor stor er faren for jordskjelv i Norge egentlig?

Kartet viser hvor jordskjelvet ble registrert.

KRAFTIG JORDSKJELV: Jordskjelvet utenfor vestlandskysten mandag (gul prikk), ble målt til 4.6. De oransje prikkene viser etterskjelvene.

Foto: UiB

Jordskjelvet som ble registrert mellom Stad og Færøyene mandag morgen, var det kraftigste i området på over 30 år. Det hadde en styrke på 4,6 på skalaen.

I etterkant har det vært fire etterskjelv i samme område.

– Det første kom halvannen time etter det største skjelvet, og hadde en styrke på 2,3, sier Mathilde Bøttger Sørensen, professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Klokka 03.39 natt til tirsdag kom det kraftigste etterskjelvet. Det hadde en styrke på 2,4.

Spørsmål og svar: Hvor stor er faren?

Folk langs hele vestlandskysten, men også folk på Austlandet, opplevde rystelser eller hørte skjelvet.

Kamilla Strømmen (22) i Askvoll utenfor Førde i Vestland, tok opp lyden av skjelvet ved en tilfeldighet, hør klippet her:

Høyr lyden av jordskjelvet

Men hvor vanlig er det egentlig med jordskjelv utenfor norskekysten? Og er det farlig for oss som bor her?

NRK har snakket med professor i geovitenskap, Mathilde Bøttger Sørensen, ved Universitetet i Bergen.

Hvilke steder er ekstra utsatt for jordskjelv i Norge?

– Området der skjelvet gikk mandag morgen, mellom Stad og Færøyene, er et av de mest aktive, forklarer Sørensen.

I tillegg til den vestnorske kysten, er Nordland og området rundt Oslofjorden ekstra utsatt i Norge.

Hvorfor det er så mye jordskjelvaktivitet akkurat her, jobber forskerne fremdeles med å finne ut av.

– Det henger i alle fall sammen med at vi har en del svake soner i jordskorpen i de områdene. Så handler det nok også om hvordan spenningen bygges opp i jordskorpen i de samme områdene, sier Sørensen.

Er det vanlig med kraftige jordskjelv i Norge?

Norge er stedet nord for Alpene som opplever mest jordskjelv, men de fleste er svake.

Det blir slått fast i den siste rapporten over mulige krisescenarioer i Norge, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ga ut i 2019.

Det norske fastlandet ligger mellom 500 og 1000 kilometer unna en plategrense i jordskorpen. Derfor er jordskjelvene mindre enn andre steder i verden.

Jordskjelvet utenfor Helgelandskysten i Nordland i 1819, anslås som norgeshistoriens største. Det ble i etterkant målt til 5.8.

Animasjonen under viser registrerte jordskjelv de siste 20 årene:

Trenger vi i Norge bekymre oss for jordskjelv?

Nei, er det betryggende svaret fra Sørensen.

– Likevel kan man aldri utelukke et sjeldent stort jordskjelv, men jeg tror ikke at det er noe man skal gå rundt å bekymre seg for.

Sørensen får støtte av Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De har kartlagt jordskjelv og scenarioer for store ødeleggelser.

–Vi fant ut at jordskjelv er ekstremt usannsynlig og kommer med lange tidsintervaller, sier direktøren.

Det er imidlertid fare for at kraftige jordskjelv kan utløse ras eller steinsprang. Dette er ikke registrert etter mandagens skjelv.

Når neste store skjelv inntreffer, kan man ikke forutsi.

Mathilde Bøttger Sørensen

FØLGER MED: professor i geovitenskap, Mathilde Bøttger Sørensen, følger med på jordskjelv utenfor norskekysten.

Foto: Maria Gunnarsdotter Svedal / NRK

Hva er et jordskjelv, egentlig?

Jordskorpen består av tektoniske plater som er i bevegelse. Mellom platene kan det bygge seg opp spenning over tid og når de spenningene blir store nok, blir det et brudd i jordskorpen som frigjør energi.

– Det er denne energien vi merker som rystelser eller hører som et drønn, forklarer professor i geovitenskap Mathilde Bøttger Sørensen.

I timene, dagene eller ukene etterpå kan det komme flere mindre skjelv. Disse kalles etterskjelv.

Etter det kraftige jordskjelvet mandag, har det blitt registrert fire etterskjelv. Det kraftigste ble mål til en styrke på 2,3, opplyser Sørensen.

Slik kan platene i jordskorpen bevege seg i forhold til hverandre når et jordskjelv blir utløst.

SLIK KAN ET BRUDD SE UT: Oppbygning av spenning (A-B) fører til bevegelse over en forkastning (C). Bruddets lengde kan variere fra under en meter til hundrevis av kilometer. Gjengitt med tillatelse fra Norsar

Foto: Norsar
Slik ser et brudd ut

HER STARTER BRUDDET: Der bruddet starter kalles «fokus» eller «hyposenter». Punktet på jordoverflaten som ligger rett over kalles «episenter». Gjengitt med tillatelse fra Norsar

Foto: NORSAR

Hvordan måles styrken på et jordskjelv?

Forskere bruker ofte Moment Magnitude-skalaen for å måle styrken eller størrelsen på et jordskjelv.

Det vil si at et nettverk av seismiske målestasjoner fanger opp og registrerer bevegelse i overflaten. Fra disse målingene kan forskerne regne ut hvor mye energi selve skjelvet utløste.

Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) har ansvar for 42 slike stasjoner. Foruten på fastlandet, er de plassert på de arktiske øyer (Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard). Data blir overført i sann tid til Institutt for geovitenskap ved UiB der de blir analysert.

Les mer om måling av jordskjelv her: