Jordskjelvet er en kraftig påminnelse om at den norske fjellgrunnen ikke er så trygg

31. august 1819 var dagen for det største jordskjelvet i Nord-Europa i historisk tid. Det såkalte «Lurøyskjelvet» på Helgelandskysten kunne merkes over hele Nordland, men også i Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.

– Rystelsene pågikk i flere minutter. Folk og husdyr hadde problemer med å holde seg oppreist, sier Odleiv Olesen ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Han har forsket og skrevet en lengre artikkel om hendelsen.

– Dette var et usedvanlig stort jordskjelv. I dag er det en kraftig påminnelse om at heller ikke den tilsynelatende stabile norske fjellgrunnen er fullstendig trygg.

Forskerne mener at jordskjelvet for 200 år siden hadde sitt episenter i Lurøy kommune på Helgeland i Nordland.

Det finnes flere skildringer over hva som skjedde på den siste augustdagen i 1819.

Sokneprest Iver Ancher Heltzen skrev i boka Ranens Beskrivelse om steinmasser som dundret nedover fjellsidene.

«Fjeldene rystede saa stærkt at den forvittrede Stenmasse på deres Toppe og fra deres Sider faldt ned med megen Brag ... Jorden bævede saa stærkt at Menneskene, som vare ude paa marken, kunne ej staa, da Knæerne ej ville bære dem....»

Handelsmann og gjestgiver på Lurøygården, Isak Jørgen Dass, fortalte om flere steinsprang i fjellet. Han beskrev også at kildevannet nedenfor fjellet ble blakket som om det var melk og at det luktet sterkt av svovel. Ifølge Dass kunne ikke vannet drikkes på flere dager.

Små skader, mange etterskjelv

I Nordland ble flere grunnmurer og skorsteiner skadet eller ødelagt. Så langt sør som Overhalla i Trøndelag ble det rapportert om en sterkt skadet skorstein. Likevel var det få innrapporterte skader på bygninger.

– Dette skjedde før industrialiseringa. Bebyggelsen var stort sett hus i lafta tømmer eller reisverk med én etasje og torvtak, sier Olesen.

«Lurøyskjelvet» ble etterfulgt av flere svakere etterskjelv. De kunne merkes hver time fram til klokka sju neste morgen og deretter daglig i de neste fire til fem ukene. Det var også etterskjelv i flere år etter 1819.

Kan et liknende skjelv skje igjen?

Styrken på «Lurøyskjelvet» er beregnet til omtrent 5.8 på Richters skala.

Forskerne anslår at skjelv med styrke på fem og seks vil opptre på Helgeland med henholdsvis 130 og 1500 års mellomrom.

Ifølge Olesen er skrekkscenarioet at et framtidig jordskjelv utløser leirskred eller fjellskred. En påfølgende flodbølge kan få katastrofale følger på kysten av Helgeland.

– I 1819 fikk man steinsprang og leirskred. Hvis et tenkt skjelv i framtida utløser fjellskred eller leirskred på land eller under vann, vil det danne seg store flodbølger, tsunamier. Det vil være kort tid for varsling fra flodbølgen blir dannet og til den treffer havner og bygninger nære vannflata. Det er den største risikoen.

Siden 1819 har folketallet i Rana-området også økt fra 5000 til 30 000 i 2019. I dag er det høye bygninger, jernbane, bruer, kraftverksdammer, tunneler og dagbrudd i området. Skadeomfanget kan bli et helt annet enn for 200 år siden, sier Olesen.

I dag tas det hensyn til mulige jordskjelv i området. Det er blant annet strengere krav til dimensjonering av bygninger og andre konstruksjoner på kysten av Nordland.

Olesen mener at folk ikke skal bekymre seg.

– Det er mange andre farer i et moderne samfunn som er adskillig større enn et stort jordskjelv. Det som er viktig er å være klar over at risikoen ikke er lik null. Beregninger viser at det på Helgeland kan gå mange hundre år, kanskje tusen år mellom hvert skjelv.

Fem jordskjelv på rad kan være varsel om «jordskjelvsverm»

Løsning på 100 år gammelt mysterium: – Derfor er strendene så flotte