Hopp til innhold

Fem jordskjelv på rad kan være varsel om «jordskjelvsverm»

Forskere følger nå ekstra godt med etter at Nordland har hatt flere jordskjelv på kort tid.

Figuren under viser utslag på NORSARs stasjon ved Jettan i Troms for de tre skjelvene den 20. januar

Figuren viser utslag på NORSARs stasjon ved Jettan i Troms for de tre skjelvene 20. januar.

Foto: NORSAR

I perioden 16. til 20. januar ble det registrert hele fem jordskjelv i Meløy-området på Helgeland. Ifølge Jordskjelv.no hadde skjelvene en styrke omkring 2,5 på skalaen.

Tre av skjelvene fant sted søndag.

Eirik Kildal Bonsaksen var én av dem som merket skjelvene godt. Han satt og så på skiskyting da det plutselig begynte å riste i hele huset.

Eirik Bonsaksen

Eirik Kildal Bonsaksen var én av dem som merket skjelvene forrige helg godt.

Foto: Privat

Til Avisa Nordland forteller Kildal Bonsaksen at han først trodde det var snø som raste ned fra taket, men at han snart skjønte at det ikke var tilfelle.

Overfor NRK beskriver han opplevelsen som både ekkel og skremmende.

– Det var kraftig risting, glassene i skapet sto og dirra. Jeg har bodd her hele livet og merket jordskjelv før, men aldri så mange kraftige så tett etter hverandre.

Forskerne følger ekstra godt med

Avdelingsleder og seismolog Volker Oye ved forskningsinstituttet NORSAR beskriver det som en interessant observasjon at det ble målt fem jordskjelv over fem dager.

Han forklarer at forskerne nå følger ekstra godt med.

Volker Oye, Norsar

Avdelingsleder og seismolog Volker Oye ved forskningsinstituttet NORSAR.

– I Meløy-området og andre områder i nærheten har det vært svermer av jordskjelv tidligere. Det i seg selv er et spennende fenomen, som jordskjelvforskere verden rundt studerer, forteller Oye.

Etter norske forhold har området rundt Meløy et relativt høyt nivå med enkeltstående jordskjelv. Såkalte «jordskjelvsvermer» forekommer også, selv om dette er uvanlig.

Det vil si at man får aktivitet som vedvarer over uker eller år. Da er det som oftest ikke store skjelv man snakker om, men en lang rekke av rystelser.

For eksempel var det i 1978–1979 en sverm med over 10.000 mindre skjelv, der det største hadde en styrke på 3.2.

Spørsmålet forskerne stiller seg er om de fem skjelvene er starten på en ny sverm av jordskjelv, eller om det ikke blir noen flere nå.

– Vi kan ikke si om dette er starten på en ny sverm eller om det kommer flere skjelv, men det blir spennende å observere området i tiden framover.

Ikke uvanlig med skjelv på Helgeland

Hvorfor slike svermer oppstår, finnes det ulike teorier om.

Men det handler sannsynligvis om en kombinasjon av påtrykk fra den midtatlantiske ryggen og løftet som hele Skandinavia fremdeles gjør etter at istiden forsvant.

– Det er derfor vi har så mange skjelv langs kystlinjen. Du har opphøyd aktivitet i området rundt Meløy. Noe lignende ser vi ved Ålesund og Bergen.

Jordskjelv på Helgeland er for øvrig ikke så uvanlig som man kanskje skulle tro.

I slutten av 2016 var det et jordskjelv som ble målt til 3,7 på skalaen. Og i 2010 var det et skjelv på 3,5 som ble merket godt i Lurøy, Rana og Hemnes.

Ranfjorden i Nordland

Ranfjorden i Nordland. I 1819 raste grunnmurer og skorsteiner sammen under et stort skjelv i Nordland.

Foto: (cc) Wikimedia Commons (via bruker Sandivas)