Hopp til innhold

Bror mener Nav-tiltalt trenger hjelp: – Behandling er en bedre løsning for ham

Lillebroren til den drapstiltalte jobber selv i Nav. Han og familien mener 40-åringen trenger hjelp.

Tiltalte og advokat Morten Grimstad i rettssaken etter Nav-angrepet

I RETTEN: Tiltalte og advokat Morten Grimstad i rettssaken etter Nav-angrepet.

Foto: Jon Bolstad / NRK

Den 20. september i fjor fikk mannen i 30-årene en telefon fra en avis. Journalisten i andre enden fortalte at storebroren hans var involvert i angrepet på to kvinnelige ansatte på Nav Årstad.

Mandag satt han i Hordaland tingrett på rettssakens femte dag og vitnet. Mannen jobber selv som veileder i Nav.

Drapstiltaltes bror fortalte om en familie i sjokk, som først nektet å tro på at broen kunne stå bak drapshandlingen.

– Han er ikke voldelig og gjør ikke sånne ting. Vi trodde ikke på det før advokaten hans tok kontakt på kvelden, sa broren.

Les tidslinjen Slik var de åtte dramatiske minuttene på Nav Årstad

Nav Årstad

Hadde tett forhold

Tiltalte og broren var gode venner. De to bodde i samme studentboligblokk på Fantoft mellom 2013 og 2016.

– Vi kunne aldri tenke oss at dette kunne skje. Han var så normal rundt oss, sa han.

For retten skildret han en snill bror, som var glad i å hjelpe andre. Men han fortalte også om en bror som hadde få venner.

Rettssaken sentrale spørsmål er om den 40 år gamle mannen skal dømmes til fengselsstraff eller tvungen psykisk helsevern.

Marianne Amundsen, kvinne med hvit frakk smiler mot kamera

BLE DREPT: Marianne Amundsen, avdelingsleder på Nav Årstad, ble drept i angrepet. Bildet er brukt etter tillatelse fra hennes familie.

Foto: Ole Myklebust Amundsen

Truet kvinner med kniv

I 2015 skjedde det noe som skulle ende med at han ble diagnostisert med schizofreni.

På Fantoft i Bergen ble to kvinnelige studenter truet med kjøkkenkniv utenfor studentboligen sin. Broren var med drapstiltalte like før trusselsituasjonen.

– Jeg husker at han var frustrert. Han gikk ned med en kniv og snakket med to jenter som var ved blokken. Jeg husker ikke bakgrunnen for frustrasjonen, men jeg tror det handlet om hvordan livet gikk, sa broren.

I rettssaken vitnet også en av de to kvinnene om denne hendelsen. Tiltalte hadde satt seg ned ved bordet med dem og pekt med kniven på en av de.

– Jeg husker blikket hans siden det var så intenst og unaturlig. Som om det var noe veldig galt som hadde skjedd, forklarte kvinnen i retten.

«Ring politiet»

«Ring politiet, ring politiet», truet tiltalte kvinnene med.

– Jeg var usikker på om det var spøk eller ikke, fordi det virket så absurd. Da jeg skjønte alvoret, så ble jeg fokusert på å ikke gjøre noe som kunne gjøre at han ville angripe oss, sa kvinnen.

Kvinnene kom uskadet fra hendelsen. Mannen ble lagt inn på psykiatrisk sykehus og fikk psykologhjelp.

Han fikk diagnosen enkel schizofreni og vrangforestillinger, men behandlingen tok etter hvert slutt.

– Etter han ble innlagt, så ble han bedre i humør og mer fokusert på å finne veien videre. Han gikk tilbake til normal form, forklarte broren.

Vrangforestilling om farskap

Det har flere ganger under rettssaken blitt trukket frem at tiltalte påstod at han hadde barn med kvinne i Norge.

Et vitne til angrepet på Nav forklarte at mannen ropte «Mitt liv er over. Mine barn er tatt fra meg etter drapet.

– Han var stresset på grunn av situasjonen, for hvordan han kunne integrere seg i Norge, om saken med barnet og at han fikk ikke jobb, sa broren.

Politiets etterforskning viser derimot at barnet ikke eksisterer. Broren fikk høre om barnet i årene før angrepet, men fortalte i retten at han synes historien virket rar.

Samtalerommet på Nav Årstad, på avstand

MANGE VITNER: Angrepet skjedde på et samtalerom i direkte tilknytning til publikumsmottaket på Nav Årstad.

Foto: Politiet

Mener han trenger hjelp

I retten fikk broren til drapstiltalte flere spørsmål om tiltaltes fysiske og psykiske helse. Tiltalte slet med å få jobb etter utdannelsen, og fikk stønader fra Nav.

– Etter det som skjedde i 2015, historien om barnet, og frustrasjon med oppfølgingen av Nav, gjør at vi tenker at behandling er en bedre løsning for ham, sa broren.

Påtalemyndigheten gikk først inn for dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.

Men tiltalen ble endret i høst. Statsadvokaten mener nå at mannen var strafferettslig tilregnelig og varsler påstand om forvaringsstraff.

Tiltalte erkjenner de faktiske forholdene og straffskyld, men mener han var utilregnelig under drapet og drapsforsøket.