Alvorlige gamle menn og smilende unge kvinner
Vi satte en robot til å se på norske nyhetssider i fire måneder. Den fant flere tegn på et samfunnsproblem.
Som liten lette Veronica Westhrin etter noen å se opp til og strekke seg etter.
Den fotballinteresserte Kragerø-jenta søkte noen hun en dag kunne se for seg å selv bli som.
Noen som viste at det var mulig å nå langt.
Hun fant for det meste menn.
– Det er et feil signal å sende til alle jenter der ute, sier Westhrin.
I dag er hun USA-korrespondent for NRK, og kanskje selv et forbilde for noen.
Likevel mener hun det fortsatt er vanskeligere å finne kvinner enn menn å se opp til i nyhetsmediene.
Vi har gjort en undersøkelse som tyder på det samme.
Den skulle telle hvor mange menn og kvinner den fant.
Kun 6961 var kvinner. 38,6 prosent.
Men med et stort utvalg gir resultatene en god indikasjon.
Professor Elisabeth Eide ved OsloMet sier at robotens funn peker på et reelt problem.
Hun har forsket på kvinner og menns representasjon i mediene i 30 år. Hele tiden har kvinner vært underrepresentert.
Problemet er det samme som Veronica Westhrin følte på i barndommen, sier Eide. Kvinner finner færre å identifisere seg med i nyhetene.
– Det kan være uheldig for mulighetene kvinner ser at de har til å spille en aktiv og åpen rolle i samfunnsdebatt og i mediene.
FORSKNING: Elisabeth Eide har forsket på kvinner i mediene i flere tiår.
Foto: Fouad Acharki / NRKTre hovedårsaker
Robotundersøkelsen vår har bare sett på bilder, mens Eides forskning har sett på innholdet i nyhetssaker.
På starten av 90-tallet fant Eide bare 20-25 prosent kvinner i norske medier. Den forrige undersøkelsen hun deltok i viste at det har vært en liten bedring. Da var det rundt 30 prosent kvinner.
Eide har funnet tre hovedårsaker til skjevfordelingen.
- Flere menn er toppledere. Journalistikken er ofte topptung.
- Journalister kan ha tradisjoner med etablerte kilder som lett svarer, og som de vet leverer. Fremdeles er disse oftere menn enn kvinner.
- Kvinner vegrer seg kanskje mer for å stå fram i mediene. De kan også være skeptiske til å bli fotografert.
Men stemmer dette? Vi tok en uformell stikkprøve på gata i Tønsberg. Og jo da, vi spurte fem menn. Alle sa ja.
Vi måtte spørre 15 kvinner for å få fem til å stille til intervju.
En av kvinnene som sa ja til å bli intervjuet, Linn Henriksen, mener menns meninger kommer tydeligere fram i mediene.
Hun sier gamle kjønnsrollemønstre til en viss grad fortsatt gjelder.
– Jenter skal se pene ut. Vi vil helst ikke at noen skal se oss på TV i det hele tatt, tror jeg, hvis ikke vi føler oss veldig pene.
– Når vi blir over 50, blir vi usynlige. Da vil vi i hvert fall ikke vise oss fram.
– Men du sa ja til å snakke med oss nå?
– Fordi jeg synes det er dumt at det er sånn.
Vi programmerte en liten datamaskin, en Raspberry Pi, til å følge med på nettsidene til Aftenposten, Dagbladet, DN, NRK, TV2 og VG.
Ville bare spørre om sminke
Som ung jente handlet mye av Veronica Westhrins liv om fotball.
Derfor var det sårt da hun tidlig opplevde hvordan guttene på samme alder ble prioritert. De trente alltid på gressbanen, mens jentene ofte måtte ta til takke med rødstubben utenfor banen.
Det samme så hun i avisene. Store oppslag om herrefotball. Liten interesse for kvinnene.
– Det er vel dessverre slik at unge fotballjenter i dag fortsatt vokser opp til en helt annen satsing på kvinner enn på menn. Bare se på forskjellen i pengebruk på de to kjønnene, sier Westhrin.
Senere har hun opplevd forskjellsbehandling på andre måter. Som da hun og en mannlig programlederkollega skulle intervjues av en lokalavis i Telemark.
– Jeg forsøkte å snakke litt om ting som var viktige for meg, men journalisten var kun interessert i å spørre meg om sminke.
Både menn og kvinner sminkes før de skal inn i TV-studio, men kollegaen fikk ingen slike spørsmål.
Hun lurer også på om kvinner oftere kun blir omtalt med fornavn i mediene enn menn. Det opplevde hun selv da avisene skrev om henne i forbindelse med korrespondentjobben.
«Veronica (35) fikk drømmejobben», sto det. Det tror hun ikke ville skjedd med mannlige kolleger.
ANDERS (68): USA-korrespondent Veronica Westhrin opplever at hun oftere enn sine mannlige kolleger bare blir omtalt med fornavn i pressen.
Foto: Ken Cedeno/NRKGa seg selv et løfte
Westhrin er ikke overrasket over at roboten vår finner flere menn enn kvinner. Hun tror årsaken handler om at det er flere menn i maktposisjoner.
– Så tror jeg jo også at det er flere kvinner som lider under «flink pike»-syndromet, og ikke tør heve stemmen sin.
Derfor har Westhrin lovet seg selv å alltid si ja når hun blir spurt om å stille til intervju.
– Selv om jeg tenker at jeg kanskje ikke er god nok, eller har lyst til å sende det videre til noen andre, så tenker jeg at jeg skal stille. Nettopp fordi det er viktig å ha like mange kvinner som menn som snakker.
Går fortere ut på dato
Professor Elisabeth Eide sier at aldersforskjellene bekrefter tidligere undersøkelser.
– Når vi snakker om visuelle medier, ser kvinner ut til å gå fortere ut på dato.
At kvinner ser ut til å oftere smile på bilder enn menn, er ikke noe Elisabeth Eide har sett på i sin egen forskning.
Hun sier resultatet er spennende, men er usikker på hva årsaken kan være.
Har noe å gå på
Da vi kontaktet nyhetsredaksjonene vi har undersøkt, fikk vi til svar fra alle at kjønnsbalanse er noe de jobber mye med.
Utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne, sier resultatene viser at de har noe å gå på.
– En årsak er kanskje at det er flere menn enn kvinner som jobber som journalister i VG. Tradisjonelt har det kanskje «alltid» vært sånn at man lettere ringer en mann enn en kvinne, sier Brenne.
Han forteller at VG har verktøy som teller menn og kvinner
– Det er ikke sånn at det på død og liv skal være 50-50 hver dag. Men VG ønsker at det skal være så likt som mulig.
Noen forklaringer er det, sier Brenne. For eksempel er det størst interesse rundt herrefotball. Dermed blir det fort mer herrefotball enn kvinnefotball på VGs nettforside.
– Men det er dumt når utslaget blir såpass tydelig.
Tror undersøkelsen er «snill» med avisa
Selv om Dagens Næringsliv kommer dårligst ut i undersøkelsen, tror redaktør Ingeborg Volan at robotens funn får avisa til å framstå som bedre enn den fortjener.
– Jeg tror nok vi er veldig bevisste på at når det finnes en kvinnelig kilde i en sak, så leter vi etter et bilde av henne. Vi er veldig opptatt av den miksen akkurat på forsida, sier Volan.
Hun peker på at det gjerne kan være fem mannlige kilder og én kvinne i en sak. Da er det ofte kvinnen som havner på forsida.
– Hvis du hadde sett på hele innholdskatalogen til DN, da tror jeg nok tallet hadde vært enda mindre hyggelig for oss.
FOR FÅ KVINNER: Ingeborg Volan mener DN har en jobb å gjøre.
Foto: Per Thrana / Dagens NæringslivPositive tendenser
Kvinner ser altså fortsatt ut til å være underrepresentert i mediene.
Forsker Elisabeth Eide ser likevel flere positive tegn.
– Kvinner med minoritetsbakgrunn hevder seg for eksempel langt mer i mediebildet nå enn de gjorde for 20-30 år siden, hvor man vitset i redaksjonene om «den vakthavende muslim», som alltid var en mann.
Eide trekker også fram Birgit Skarsteins «Skal vi danse»-opptreden. Et eksempel på et kvinnelig forbilde med funksjonshemning som nylig har vært godt synlig i mediene.
Et annet eksempel er #metoo-saken, som gjorde at kvinnestemmer kom mer til orde, sier forskeren.
– Det er et veldig bredt spekter av unge damer som gjør seg gjeldende i mediene nå, både som eksperter, debattanter og skribenter.
USA-korrespondent Veronica Westhrin er enig i at utviklingen går riktig vei, selv om hun synes det går for sakte.
Hun drar en sammenligning med USA, som nettopp har valgt sin første kvinnelige visepresident.
– Jeg synes Kamala Harris sa det så fint i talen hun holdt etter valgseieren her:
