Venninnene Nora Villo-Karlsen og Amalie Fagerbakke i Horten tar et godt grep om potetgresset og drar opp mandelpoteter.
– Oi! Så mange!
De kikker overrasket på de små potetene som dukker opp av jorda.
På en liten parsell har de dyrket poteter, gulrøtter og hvitløk.
Det jentene lærer seg her kan være avgjørende i framtida. Norge har nemlig den laveste selvforsyningsgraden i hele verden, ifølge FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO). Det vil si at vi importerer over halvparten av det si spiser.
Urbant landbruk
I Kristiansand har de bærbusker i byen som folk kan plukke fra. I Oslo er det bygninger der det dyrkes mat på taket. I etasjene under finner du restauranter som serverer maten.
Alle monner drar, mener Olaug Bollestad (KrF). Det var hun som lanserte ideen om å dyrke mat i byen da hun var landbruksminister.
– Det kan bli matmangel og da trenger vi kunnskapen bøndene har, sier Bollestad.
Fordelene ved å dyrke mat i sentrale strøk er mange, mener hun.
Byene blir grønnere, folk blir mer aktive og sosiale, og helsen vår blir også bedre.
I tillegg får vi mer kunnskap om hvordan vi dyrker egen mat.
– I et lengre perspektiv trenger vi dette, sier Bollestad. Hun håper at særlig unge vil la seg friste til å dyrke egen mat.
Men det er ikke bare de unge som er bitt av basillen.
– Mannen min er bygutt fra Stavanger. Nå har han begynt å dyrke i kasser her hjemme, sier Bollestad og ler.
Vi må dyrke mer
I Horten ble det venteliste da kommunen ryddet en gjengrodd tomt utenfor en høyblokk i byen. Her skulle byfolk få dyrke på sin egen lille flekk.
Nora overtalte mamma Eli til å søke om å få en parsell.
Her lærer familien mye nytt. Nora tar gjerne med seg venninnen Amalie dit også.
– Det er ganske gøy og det kan man jo bruke i framtiden, sier Amalie. Hun tenker på at maten kan bli for dyr, ikke på krig.
Det er det andre som gjør.
Nå jobber regjeringen med en plan for totalberedskapen i Norge. At vi har tilgang på nok mat er en del av det som sikres.
Mat og helse
Venninnene i Horten går på en skole som har egen hage. Der skal jentene tilbringe mer tid fremover, og det gleder de seg til.
De gleder seg til å tilbringe mer tid der utover høsten. I år skal de jobbe der når de har faget «Mat og helse».
De har allerede tjuvstartet på faget «Mat og helse» i sommer.
– Det jo gøy! sier Nora. Dessuten synes hun gulrøttene hennes smaker bedre enn de i butikken.