Hopp til innhold

Urbant landbruk: – Vi må dyrke mer mat

Norge har den laveste selvforsyningsgraden i hele verden. Dette må vi gjøre noe med, mener tidligere landbruksminister, Olaug Bollestad.

Ulike rotgrønnsaker ute foran en høyblokk i Horten

DYRKE I URBANE STRØK: Tidligere landbruksminister Olaug Bollestad heier på at vi skal dyrke mer mat i byen.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Venninnene Nora Villo-Karlsen og Amalie Fagerbakke i Horten tar et godt grep om potetgresset og drar opp mandelpoteter.

– Oi! Så mange!

De kikker overrasket på de små potetene som dukker opp av jorda.

Nora Villo-Karlsen og Amalie Fagerbakke ser hva de har fått til i parsellhagen.

FØRSTE FORSØK: Nora Villo-Karlsen og Amalie Fagerbakke syns egne gulrøtter smaker best.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

På en liten parsell har de dyrket poteter, gulrøtter og hvitløk.

Det jentene lærer seg her kan være avgjørende i framtida. Norge har nemlig den laveste selvforsyningsgraden i hele verden, ifølge FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO). Det vil si at vi importerer over halvparten av det si spiser.

Urbant landbruk

I Kristiansand har de bærbusker i byen som folk kan plukke fra. I Oslo er det bygninger der det dyrkes mat på taket. I etasjene under finner du restauranter som serverer maten.

Alle monner drar, mener Olaug Bollestad (KrF). Det var hun som lanserte ideen om å dyrke mat i byen da hun var landbruksminister.

– Det kan bli matmangel og da trenger vi kunnskapen bøndene har, sier Bollestad.

Olaug Bollestad bakpå en traktor som tar opp gulrøtter.

URBAN BONDE: Tidligere landbruksminister Olaug Bollestad er ikke ukjent med å dyrke mat.

Foto: KrF

Fordelene ved å dyrke mat i sentrale strøk er mange, mener hun.

Byene blir grønnere, folk blir mer aktive og sosiale, og helsen vår blir også bedre.

I tillegg får vi mer kunnskap om hvordan vi dyrker egen mat.

– I et lengre perspektiv trenger vi dette, sier Bollestad. Hun håper at særlig unge vil la seg friste til å dyrke egen mat.

Men det er ikke bare de unge som er bitt av basillen.

– Mannen min er bygutt fra Stavanger. Nå har han begynt å dyrke i kasser her hjemme, sier Bollestad og ler.

Vi må dyrke mer

I Horten ble det venteliste da kommunen ryddet en gjengrodd tomt utenfor en høyblokk i byen. Her skulle byfolk få dyrke på sin egen lille flekk.

Fire av de som har parsell i hagen snakker sammen mellom masse grønt

FOLKEHELSE: Å dyrke sammen styrker også helsen, vennskap oppstår og integrering kan styrkes.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Nora overtalte mamma Eli til å søke om å få en parsell.

Her lærer familien mye nytt. Nora tar gjerne med seg venninnen Amalie dit også.

– Det er ganske gøy og det kan man jo bruke i framtiden, sier Amalie. Hun tenker på at maten kan bli for dyr, ikke på krig.

Det er det andre som gjør.

Nå jobber regjeringen med en plan for totalberedskapen i Norge. At vi har tilgang på nok mat er en del av det som sikres.

Mat og helse

Venninnene i Horten går på en skole som har egen hage. Der skal jentene tilbringe mer tid fremover, og det gleder de seg til.

De gleder seg til å tilbringe mer tid der utover høsten. I år skal de jobbe der når de har faget «Mat og helse».

De har allerede tjuvstartet på faget «Mat og helse» i sommer.

– Det jo gøy! sier Nora. Dessuten synes hun gulrøttene hennes smaker bedre enn de i butikken.

Stor solsikke foran en høyblokk i Horten

DYRKING I BYEN: Noen har utsikt til parsellhagen og stikker innom hver dag.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark