Store sår i naturen repareres med naturens eget plaster

Ny metode kan bli oppskrift for hvordan vi rydder opp etter naturinngrep i fremtiden.

Steinbrudd fra lufta

STEINBRUDD: Anleggsarbeidet som startet ved Songadammen i 2017 har satt spor i landskapet.

Foto: Statkraft

I tre år har Statkraft jobbet med å forsterke demningen på vannmagasinet Songa i Vinje.

Dette har skapt store sår i terrenget.

Med lokal torv som naturlig plaster, blir sårene fra anleggsarbeidene reparert.

Åpne sår

Prosjektet til 300 millioner kroner har sørget for en sju meter tykkere og sikrere demning.

Steiner store som en liten personbil, ble sprengt ut fra et steinbrudd noen meter unna.

Steinbrudd

STORE INNGREP: Erfaringene fra Songa-anlegget kan bli fremtidens metode for å fjerne sår fra store naturinngrep.

Foto: Statkraft

Resultatet er et 30 mål stort sår i terrenget. Tidligere ble slike sår liggende igjen da anleggsarbeiderne dro.

Naturinngrep fra forrige århundre er godt synlige fortsatt.

– Områdene ligger der med en redusert kvalitet i dag, som åpne sår i landskapet, sier prosjektleder i Statkraft, Jon Aarbakk.

Nå tenker de annerledes.

Skånsom ryddejobb

En hjullaster kjører fram en skuff full av gresstorv. Her finnes myrull, blåbærlyng, bjørk og noen molteplanter.

Etter fire somre på ventelager, blir torv plassert tilbake der den kom fra.

Torv i skuffa

REPARERER: Her repareres sår i naturen etter steinbrudd med naturlig torv som har ligget til lagring i anleggsperioden.

Foto: Bo Lilledal Andersen

Aarbakk har ansvar for opprydning etter tre års anleggsarbeid.

– Det er viktig å få tilbakeført, i den grad en kan det, når det blir gjort så store inngrep. Og å få gjort det på en mest mulig skånsom måte, slik at vi ivaretar naturen.

Tenker nytt

Metoden for å reparere sårbar fjellnatur, ble testet i Bitdal i Telemark for 12 år siden.

Erfaringene er så gode at det gjøres igjen. Begge prosjektene er utført i samarbeid med fagfolk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Ved Songadammen bygger de opp igjen fjellterrenget slik det ble formet under istiden, forteller Johnny Eiken i ingeniørfirmaet Skanska.

– Du ser ikke at det har vært et steinbrudd her. Vi har tatt ut bortimot 300 000 kubikk med stein. Det er ikke mye spor etter det nå, sier han.

Demning utvides i Songadammen i Vinje

DEMNING UTVIDES: Ingrepene etter at Songadammen er utvidet med sju meter, lappes sammen med naturens egne virkemiddel.

Foto: Statkraft

Hver torvbit som legges tilbake, er som en lokalbank full av røtter og frø. Det er et naturlig plaster på såret.

Det koster ikke mer å rydde opp slik, mener prosjektlederen.

– Du utnytter ressursene. Disse operasjonene må du gjøre om du gjør det på den ene eller andre måten. Gjør du det riktig, er det en billigere måte å restaurere på.

– Stolt

1000 meter over havet er naturen sårbar. Det skal ikke mye til for å sette varige spor.

Songa dam og fjellvidde

SONGADAMMEN: Den massive Songadammen møter fjell og vidde, tusen meter over havet.

Foto: Statkraft

Med god hjelp kommer naturen raskt tilbake. Når Statkraft er ferdige på anlegget i Vinje, skal samme metode prøves ut videre i Trollheimen i Trøndelag.

Landskapsingeniør-student Christoffer Eide har vært med på jobben. Han forklarer at det som skjer her, blir en arv fremtidige generasjoner får glede av.

– Jeg kjenner jeg blir stolt. Samboeren min og jeg vil ta med barna våre hit og vise dem hva pappa har vært med på. Og barna er ikke påtenkt enda engang.

Christoffer Eide

STOLT: Christoffer Eide mener jobben som gjøres her blir til glede for generasjoner i fremtiden.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK