Hopp til innhold

Ett spesielt tiltak bidro til å hindre storbrann: – Ikke bra nok

Politiker innrømmer at Kragerø ikke har gjort nok for brannsikkerheten i sentrum. Nå vil hun børste støv av gamle planer.

Dronebilde fra brannen i Kragerø. Det hvite huset rett bak brannen er nesten uskadd. Et fasadesprinkleranlegg på dette bygget bidro til at ikke brannen spredte seg videre til resten av byen, opplyser brannvesenet

SPRINKLER: Et fasadesprinkleranlegg på det hvite huset ved siden av bygget som brant bidro til at brannen ikke spredte seg videre til resten av byen, opplyser brannvesenet.

Foto: Theo Aasland Valen / NRK

Bygningene i Kragerøs trange smau og sentrumsgater ligger tett.

Ved en brann er det stor fare for spredning i den eldre, verneverdige trehusbebyggelsen.

Tre bygninger ble totalskadd i brann i Kragerø natt til søndag.

Et fasadesprinkleranlegg bidro til at ikke brannen spredte seg videre til resten av byen, opplyser brannvesenet.

I tillegg har brannvesenet fått mye ros for innsatsen under brannen.

Vi er utrolig heldige at det gikk så bra som det gjorde, sier hovedutvalgsleder for plan og bygg i Kragerø, Henriette Fluer Vikre (Frp).

Les også Kragerø-brann: Verneverdige hus fra 1800-tallet gikk tapt

Gravemaskin river brannskadd hus i kragerø

26 sprinkleranlegg i sentrum

Den eldre verneverdige trehusbebyggelsen i Kragerø består av 320 bygninger, viser kommunens brannsikringsplan.

I samme område er det 26 sprinkleranlegg som dekker en eller flere bygninger, ifølge Grenland brann og redning.

Det er altfor lite, mener Vikre.

– Det er ikke bra nok. Absolutt ikke.

Sprinkleranlegg på trehus i Kragerø sentrum.

Sprinkleranlegg på trehus i Kragerø sentrum.

Foto: Siw Borgen / NRK

Kommunene har ikke mulighet til å pålegge gårdeiere å installere sprinklingsanlegg eller andre tiltak, med mindre gårdeier søker om å utbedre bygningen.

Sprinklingsanlegg er bare et av flere virkemiddel brannvesenet mener er viktig for å forebygge storbrann.

Vikre innrømmer at kommunen burde gjort mer.

– Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde økonomi og muskler til å gjennomføre brannsikkerhetsplanen vi har vedtatt.

Henriette Fluer Vikre foran branntomta i Kragerø sentrum.

Henriette Fluer Vikre (Frp) er leder for utvalg for plan og bygg i Kragerø.

Foto: Siw Borgen / NRK

Men ifølge Vikre har ikke Kragerø penger til å prioritere det arbeidet.

Nå etterlyser hun hjelp fra staten.

– Vi klarer ikke løse denne oppgaven alene.

Verneverdige områder

Ifølge Riksantikvaren er det over 200 tette trehusområder i Norge.

Bergen, Grimstad, Røros og Kongsvinger trekkes fram som kommuner som har jobbet godt og grundig med brannsikring av de tette trehusmiljøene.

Til sammenligning med Kragerø viser brannsikringsplanen for det tette trehusområdet i Grimstad at 23 av om lag 450 bygg har sprinkling.

I Grimstad er det derimot gjort mye annet.

Grimstad kommune

Trehusbebyggelse i Grimstad sentrum.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Der er det installert varmesøkende kamera som overvåker byen og skal gi tidlig varsel om brann.

Varabrannsjefen i Grimstad trekker også fram tiltak som nedgravde avfallsbeholdere og vannposter utover hele byen.

Mange av disse tiltakene har vi også vedtak på i Kragerø, men det er det å ha midler til å kunne gjennomføre den type tiltak, sier Vikre.

Har dere dårligere råd enn Grimstad, mener du?

Det kan jeg ikke svare på. Men at kommuneøkonomien i Kragerø er dårlig, det vet alle.

Les også – Dette har vel hele Kragerø fryktet i alle år

Stein Lundgren med bygningene som brant i Kragerø sentrum i bakgrunnen.

– Stort forbedringspotensial

I likhet med Vikre mener også kommunedirektøren i Kragerø at de kan og bør gjøre mer for brannsikkerheten.

– Jeg er overbevist om at vi har et stort forbedringspotensial på å få til et enda sikrere sentrum, sier Dag Willien Eriksen.

Kommunen bør se til Grimstad og andre områder med tett trehusbebyggelse, mener han.

– Nå var vi heldige denne gangen at det var et hus med sprinkleranlegg rett ved siden av. Det skal vi bare være glade for. Da så vi at dette virker, sier Eriksen.

Mann går gjennom trangt smaug i Kragerø sentrum.

Ved brann er det stor fare for spredning mellom husene i trange smaug og gater, som her i Kragerø.

Foto: Tom Ole Buaas / NRK

Han håper at både kommunen og gårdeiere nå blir inspirert til å gjøre mer for brannsikkerhet.

– Det er synd å si det, men noen ganger er det nettopp en hendelse som dette som gjør at det blir aktualisert.

Gårdeierne må selv betale for brannsikring av egne hus. Det finnes tilskuddsordninger, men ifølge kommunedirektøren er ikke det nok.

Tilskuddene er veldig sjeldent tilstrekkelig for å gjøre slike endringer.

På spørsmål om myndighetene kan bidra med mer penger, svarer klima- og miljøminister Espen Barth Eide at staten allerede bidrar med kunnskap, kompetanse og tilskudd.

I år fordeler Riksantikvaren nesten 13 millioner kroner til brannsikringstiltak i de tette trehusområdene fra en egen tilskuddspost som omhandler brannsikring, sier han.

Les også Mistet hus i Kragerø-brannen: – Helt forferdelig

Huseier på torget Kragerø + bilde av ordfører PK

– Kan sove trygt

Brannvesenet mener Kragerø er godt nok sikret med ulike former for sikkerhetstiltak ved brann.

Brannsjef i Grenland brann og redning Morten Meen Gallefos at Kragerøs befolkning kan føle seg trygge.

Ja, man kan sove trygt om natta i Kragerø. Sprinkling er bare en av mange brannverntiltak i Kragerøs sentrum, sier han.

Morten Meen Gallefos, innsatsleder brann.

Brannsjef i Grenland brann og redning Morten Meen Gallefos.

Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK

Av andre tiltak nevner han automatiske brannalarmsystemer som gir tidlig varsel, røykvarsling, brannskiller, slukkeutstyr, inspeksjoner og tilsyn.

Nærhet til brannstasjon, brannøvelser og opplæring er også tiltak han mener fungerer godt i Kragerø.

Sprinkler er bra, men det er like bra med brannalarmanlegg, sier Gallefos. Det er slike anlegg som redder flest liv i Norge.

– Sprinkler slukker brann, men vi trenger tidlig varsel.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark