Snart blir det "Brand" i kirkene

– Det er vanskelig å ikke dra paralleller til ekstremister i verden i dag, mener Thomas Bye.

Teatersjefen og skuespilleren mener det klassiske dramaet kan gi en forståelse av ekstremisters tankesett.

– En selvmordsbomber er jo selv en idealist og ikke en terrorist, for fra den personens ståsted, mener man at dette er rett. Det samme tenker jo Brand, sier Bye.

Må «brenne» for «Brand»

I stykket «Brand» stiller presten med samme navn store krav til både seg sjøl og omgivelsene. Og det blir viktig å få fram i rolletolkningen for Bye.

– Jeg skal prøve å ta med meg min personlige brann. Jeg er veldig engasjert, og det er den kraften jeg skal prøve å bringe inn i rollen.

Bye beskriver Brand som en ung og nyutdanna prest som er på leit i livet.

– Han har noen idealer om at hvis man skal følge Guds ord må man gjøre det til fulle. Han er nådeløs og kompromissløs, og med det skyver han andre mennesker vekk fra seg.

Teater Ibsen får landets yngste teatersjef

Kirken ideell for« Brand»

Ideen om å spille stykket i kirker hadde instruktør Ida Høy. Hun kan ikke tenke seg noe annet sted for« Brand.»

– Kirkerommet er noe av det mest storslåtte vi har. Teksten handler om en prest, og det er religiøse spørsmål gjennom hele teksten. Derfor føltes det veldig naturlig - ikke minst på grunn av kirkens orgel.

Kåre Nordstoga fra Notodden skal spille under forestillingene og har komponert ny musikk ut av gamle salmer. Nordstoga er organist i Oslo Domkirke, og ble nylig tildelt St. Olavsordenen for sin innsats for kirkemusikk.

Kirkerommets spesielle ritualer vil også bli en del av teaterstykket underveis.

– I teksten er det både et barn som fødes, det er begravelse og bryllup, og musikken som hører til, kan vi bruke til å underbygge situasjonene i dramaet, sier Høy.

Bygger på originalteksten

Forestillingen vil være en forkorta utgave av Henrik Ibsens originaltekst, og den skal framføres på rim.

– Det er jo et dikt - et vakkert, poetisk og grusomt dikt. Vi både ler og gråter på leseprøvene. Det er et voldsomt følelsesregister i teksten, og det tror jeg publikum skal føle på, sier Ida Høy.