– Eg likar å jobbe som fastlege, men eg vil ha eit liv ved sidan av jobb. Ikkje berre sitte lange kveldar på kontoret, seier Amanda Jensen Einungbrekke.
Ho starta nyleg som fastlegevikar ved Klosterhagen legesenter i Skien. Ein kommune som slit med å tilsette nye fastlegar. Men Einungbrekke ville ikkje ha jobben som permanent fastlege.
For delar av jobben skremmer ho.
– Det er så mange arbeidsoppgåver. Det ser også ut til å bli verre, det skremmer meg aller mest, seier den unge legen.
Fastlegekrise
Legar og kommunar over heile landet melder om ei fastlegeordning i krise. Det er ikkje berre små distriktskommunar som slit, men også større byar som Tromsø, Skien og Sandefjord.
Kommunane greier ikkje skaffe nye fastlegar.
Fastlege Gisle Roksund har i mange år prøvd å åtvare styresmaktene om krisa. Han peiker på at problema rundt fastlegeordninga allereie er store, og det blir berre verre.
– Over 100 000 nordmenn står utan fastlege, og over 100 kommunar har pasientlister utan lege.
For å bli fastlege må legane kjøpe pasientlister av kommunen. Det inneber ein personleg økonomisk risiko. Roksund ser at unge legar ikkje vil kjøpe seg inn i eit overarbeidd arbeidsliv.
Roksund seier det er pasientane som blir taparane til slutt.
Frustrerte pasientar
Nina Knagenhjelm har dei siste åra vore mykje på legebesøk. Ho er sjølv utdanna lege, men har i mange år vore kronisk sjuk. Da har ho har fått kjenne korleis det er å vere pasient.
– Fastlegen har i lang tid vore den einaste stabile legen, seier Knagenhjelm.
Som langvarig pasient var ho i mange år vore ein kasteball i helsetenesta. Ho har fleire gonger opplevd at ho må kvalifisere til behandling, og har ofte hatt liten makt sjølv.
– Det kan vere tøft. Særleg når ein er sjuk over tid, seier Knagenhjelm.
Retten på ein fastlege har difor vore viktig.
– Fastlegen er også den einaste legen eg vel sjølv, og legen kan ikkje velje meg bort. Det gjev meg ei kjensle av kontroll. Viss vedkommande ikkje fungerer kan eg bytte, seier Knagenhjelm.
Ho kjenner også mange andre pasientar som har same erfaring.
For pasientane er det difor viktig at fastlegeordninga blir redda. Slik at det finst ein reell moglegheit til å bytte lege.
Da trengst det nye legar.
Meir pengar
I fjor la Helse- og omsorgsdepartementet fram ein plan for korleis dei skal redde fastlegeordninga. Dei skal blant anna bla opp 1,6 milliardar kroner.
– Det er for lite pengar. Det trengst 4 milliardar kroner. Me treng nye legar no, og det kostar, seier Roksund.
Men styresmaktene er ikkje einige i at ein kan kaste pengar på problemet.
– Det er fleire tiltak i planen vår, og det er alle desse tiltaka som til saman vil styrke allmennlegetenesta, seier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke.
Statssekretæren peiker også på at det er for tidleg å vurdere handlingsplanen, og at dei vil sjå om det trengst justeringar i planen på sikt.