Silje vil ikke slankeopereres – har gått ned 50 kilo med «knekkebrød-dietten»

Silje Brendens kamp mot kiloene startet da vekta viste 157 kilo. Blodtrykket var høyt og kondisjonen dårlig. Siden mars 2020 har hun fått oppfølging fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold for å endre livsstilen.

Hun har spist mindre, blitt mer aktiv, planlegger måltider og handler mat på nett for å unngå impulskjøp på matbutikken.

På litt over halvannet år har hun klart å gå ned 50 kilo.

– Det beste er at jeg orker å gjøre ting. Jeg kan ha en full dag på jobb, vaske huset og trene på samme dag, og det er ikke noe problem. Det er helt fantastisk!

Blodtrykket har også blitt lavere.

«Knekkebrød-kuren»

Fire-seks knekkebrød med magert pålegg og middag kan hun spise i løpet av en dag. Grønnsaker kan hun spise så mye hun vil av.

Senter for Sykelig overvekt tilbyr knekkebrødkuren til folk som skal gå fort ned i vekt.

Brenden kan bytte ut matvarer, men må holde seg til 1000–1200 kalorier dagen for å ta av kiloene.

– Ikke alle dager er like lette. Det har gått opp og ned. Men så lenge den totale pila har pekt ned, så er det greit, sier 35-åringen.

Siden juni har hun også fått hjelp av medisinen Mysimba, som demper sulten og øker metthetsfølelsen.

Uvanlig vektreduksjon

Seksjonsleder Inger Marie Flakstad på Senter for sykelig overvekt er imponert over Brendens krevende jobb.

– Det å gå ned så mye er ikke så vanlig. Det er et stort vekttap, sier Flakstad.

Brendens mål er å slanke seg mer og så stabilisere vekta. Fedmeoperasjon vil hun ikke ta. I en slankeoperasjon blir store deler av magesekken utkoblet eller fjernet.

Hun frykter bivirkninger og sier at det ikke er noen vei tilbake etter en operasjon.

Færre slankeoperasjoner

Antall fedmeoperasjoner har også gått gradvis ned i Norge.

I 2017 ble 2802 fedmeoperasjoner utført mot 2673 operasjoner i 2019. I 2020 sank tallet til 2073 operasjoner, men da prioriterte også sykehus koronapasienter, ifølge Norsk forening for fedmekirurgi.

Foreningens leder Jorunn Sandvik tror nedgangen skyldes mer kunnskap om hvem operasjon passer for og at folk ønsker å prøve ut medisiner.

– Jeg tror vi vil se en nedgang i operasjoner i noen år, fordi flere velger medisiner. Men deretter kan det bli en økning, fordi medikamenter har en begrenset effekt og folk derfor ønsker en mer varig løsning, sier Sandvik.

Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold merker også en nedgang i operasjoner. Leder Jøran Hjelmesæth tror det kan skyldes at mange allerede er operert og at flere kan utsette operasjon fordi de bruker fedmereduserende medisiner.

Slankeoperasjon gir større effekt

Men Hjelmesæth sier det er stor forskjell på effekten for vektnedgang av fedmereduserende medisiner og fedmekirurgi.

Han sier at medikamenter som tilbys i Norge, i gjennomsnitt gir 5 prosent vektreduksjon, mens folk som tar fedmeoperasjoner i snitt går ned 25–30 prosent i vekt.

– Så de som trenger mye og stor vektreduksjon, og ikke klarer å gå ned i vekt, de trenger fortsatt vektreduserende kirurgi, sier Hjelmesæth.