– Store oppgåver i alle fag, eksamenar og tentamenar, både munnlege og skriftlege. Det er mykje på ein gong.
Thea Bringaker (15) går saman med to venninner i Tønsberg sentrum. Dei er akkurat ferdige på skulen og har kjøpt seg noko å ete.
– Eg kjenner på press frå lærarar og familie på at eg må prestere, så eg kan kome inn på ein bra vidaregåande skule.
Venninnene går på Revetal ungdomsskule i Tønsberg. Dei kom begge opp i norskeksamen denne våren.
Foto: Eline Molvær Løndal / NRKJentene går i tiandeklasse og opplever at fleire på trinnet kjenner på det same presset. Dei snakkar ofte saman om det.
– Det er fint, for då kjenner ein seg litt mindre aleine om det, seier Bringaker.
Sjølv om jentene av og til kjenner seg aleine om å oppleve stress og press, er dei langt frå dei einaste.
To av tre ungdommar i Vestfold opplever ein del, mykje eller svært mykje press, viser Ungdata-undersøkinga i år.
Skule-, idretts- og kroppspress
Størst press er det på å gjere det bra på skulen.
I tillegg kjenner ungdommane seg pressa til å gjere det bra i idrett, og ein stor del stressar også med å ha eit pent ytre.
– Ja, det er kroppspress. Som jente skal du ha langt hår og du skal sminke deg. Gutane skal vere muskuløse, seier Bringaker.
Det er jentene som kjenner på mest press, ifølge undersøkinga.
Tiandeklassejentene i Vestfold skårar høgast.
Halvparten av jentene opplever press på minst to område, samanlikna med éin av fem gutar på same trinn.
– Viktig å snakke fram seg sjølv
Liv Marit Hansen, direktør for opplæring og tannhelse i Vestfold fylkeskommune, meiner at årsakene til presset er samansette.
– Presset kjem frå fleire hald og det blir nok opplevd ulikt frå person til person.
Liv Marit Hansen, direktør for opplæring og tannhelse i Vestfold fylkeskommune.
Foto: PrivatHansen trur at det i fleire tilfelle handlar om kven ungdommen samanliknar seg med og kva ambisjonar ein har for seg sjølv.
– Det er viktig at dei unge klarer å snakke fram seg sjølv og at dei fokuserer på kva dei er fornøgde med ved seg sjølv.
Undersøkinga peiker på utviklingstrendane i samfunnet generelt, ifølge direktøren.
– Det er skummelt å måtte gjere dei rundt deg stolt heile tida. Når det er så mange forventingar, kjenner eg at eg ikkje blir sett for kva eg faktisk er god på.
Thea Bringaker (15)
Tiandeklassing, Revetal ungdomsskole
Flest er fornøgd, men mobbing aukar
Likevel viser også undersøkinga at dei fleste ungdommane er fornøgd med livet og har venner å vere saman med på fritida.
– Samanlikna med tidlegare undersøkingar, har det i år vore ein nedgang i einsemd og i psykiske plager, og dei unge kjenner mindre press frå sosiale medium, seier Hansen.
– På den negative sida ser vi at det har blitt meir mobbing, færre trivst på skulen og det er fleire som bruker rusmiddel, forklarer Hansen.
Det er spesielt elevane på 8. og 9. trinn som opplever å bli utsette for plager, truslar og å bli frosne ut.
– Ei urovekkande utvikling.
Nå skal rektorar og andre tilsette på skulane i Vestfold bruke resultata frå undersøkinga på å vidareutvikle og sette i gang tiltak.