Skoleslutterne

Lange dager på skolebenken. Innleveringer. Stress. Prestasjonspress.

Møtet med videregående kan være tøft. Spesielt for dem som ikke har noen å støtte seg på.

Selv om noen flere fullfører videregående skole enn tidligere, viser ferske tall at det over tid har vært liten endring. Mer enn to av ti står uten utdanning når de er 25 år.

Hun hadde egentlig planer om å slutte allerede på ungdomsskolen.

En engasjert lærer og foreldre som stilte opp klarte likevel å motivere Marika til å fullføre. Hun søkte seg inn på Åsane videregående, like i nærheten av hjemstedet Breistein utenfor Bergen.

Første skoledag på videregående var hun mer entusiastisk enn på lenge. Hun gledet seg til å oppleve noe nytt.

Vanligvis måtte hun ha noen kjente i nærheten hele tiden. Det trengte hun ikke den dagen.

– Det gjorde meg stolt, husker hun.

Måtte ta et valg

Så, utover høsten, ble det gradvis vanskeligere igjen. Det var ikke bare utendørs at kveldene ble mørkere når vinteren nærmet seg.

Det startet som regel allerede i sengen om morgenen. Da kom de vonde tankene.

Bekymringer som ble til angst.

Fraværet økte i takt med at hun valgte bort alt som virket skummelt.

Motivasjonen og optimismen fra de første skoledagene forsvant. Til jul bestemte hun seg for å slutte.

– Jeg har alltid hatt fine klasser og lærere, men når psyken tok over gikk det ikke an å fortsette, forteller Marika.

Beveget seg mellom senga og sofaen

I dag er hun usikker på om skolen kunne ha gjort noe annerledes.

Kanskje med unntak av en lærer som ikke trodde på at hun var syk. Det gjorde vondt verre, forteller hun.

Marika tror hun hadde taklet undervisningen bedre hjemmefra, om det hadde vært et reelt alternativ.

– Det er ikke alle som er skapt for å sitte i et klasserom så mange timer om gangen. Det er mye jeg tror det går an å gjøre annerledes. Jeg hadde helt fint klart å gjøre skolearbeid hjemme, sier hun.

De første ukene etter hun sluttet, beveget hun seg stort sett mellom senga og sofaen i barndomshjemmet.

– Jeg var vel akkurat det mange forbinder med en som dropper ut. En som ligger på sofaen.

Etter en stund ble hun gradvis bedre. Begynte å gå turer sammen med moren.

Marika bestemte seg for å prøve på nytt. Hun begynte på en skole i sentrum av Bergen med tilrettelagt undervisning for elever med psykiske utfordringer. Det gikk ikke så bra.

– Jeg gikk fra å føle meg som en av de syke på en vanlig skole, til å føle meg som en av de friskeste på en tilpasset skole. Jeg ble nesten mer deprimert og syk av å gå der. Det var så tung stemning hele tiden.

Marika sluttet på skolen for andre gang.

Lyst til å fullføre

I dag er hun tjue år, og tror fortsatt valget den gang var riktig.

– Om jeg ikke hadde droppet ut kunne det gått skikkelig ille. Jeg ville gjort det samme igjen hvis jeg hadde havnet i en lignende situasjon.

Psyken går fortsatt opp og ned, men hun gir ikke opp. Marika ser fremover.

Hos Oppfølgingstjenesten opplever hun at det er mye hjelp å få. Hun vurderer flere alternativer for videre utdannelse.

– Jeg har aldri hatt dårlige karakterer eller vært en dårlig elev, slik mange ofte tenker om unge som dropper ut. Jeg har alltid hatt lyst til å komme meg tilbake til skolen, sier 20-åringen.

Nå føler Marika seg motivert for å ta fatt på en utdannelse.

– Det går i hvert fall an å prøve. Jeg har lyst til å fullføre noe.

Mette Bunting, dosent ved institutt for pedagogikk på Universitetet i Sørøst-Norge, koordinerer et internasjonalt forskningsprosjekt, Erasmus+, om frafall i skolen.

Hun forteller at mange skolesluttere viser til konkrete ting i sitt eget liv. Det kan være egen sykdom, at de ikke fikset skolen, eller at de ikke fikk læreplass.

Men ifølge Bunting er det også mye utenfor elevens kontroll som øker faren for at de slutter. Det kan være økonomi, støtte hjemme, mangel på venner, sykdom i nær familie, eller trivsel på skolen.

– Har de det for eksempel tøft hjemme, er de veldig sårbare, sier hun.

For mange handler det også om mestringsfølelse, som har stor betydning for læring og motivasjon.

– Mestring handler om å strekke seg, men innenfor det oppnåelige der da, forklarer Bunting.

Han husker dagen veldig godt, selv om det begynner å bli noen år siden.

Det var en onsdag. Året var 2007. Bestekompisen Erlend hamret på soveromsvinduet. André nektet å stå opp.

De skulle opp til eksamen i nynorsk, men André var ikke forberedt. I alle fall ikke nok til å få den fireren eller femmeren han ville ha.

Erlend ventet en stund utenfor vinduet, men måtte til slutt løpe av gårde for å rekke eksamen. André valgte å sove videre.

Det var den dagen han skjønte det på ordentlig. Han kom ikke til å fullføre videregående.

Russetid med bismak

André var egentlig motivert for skole. Han hadde gått ut av ungdomsskolen med nesten fem i snitt.

Men allerede i førsteklasse ble det stryk i et fag. I andre ble det et par stryk til. Å starte i tredje ble tungt. Han droppet innleveringer og fraværet tårnet seg opp.

Det eneste som holdt ham gående var tanken på den svære festen i rød kjeledress.

Han feiret russetid med en vond bismak i munnen. Han var ikke avgangselev. Han var en dropout.

Den sommeren snakket alle klassekameratene om hva de skulle til høsten. Mange skulle videre på høyere utdanning i Trondheim eller Bergen. Noen skulle et halvt år til Bali.

André hadde få muligheter, og bestemte seg raskt, med et visst press fra folk rundt seg, for å ta opp fag. Det var uaktuelt å sitte igjen alene på Nøtterøy.

Sju års forsprang

Den høsten satte han seg på nytt på skolebenken. Denne gangen på Bjørknes i Oslo. 40 000 kroner var prislappen for å rette opp feilene fra videregående.

Dessverre tok det ikke mange dagene før han ble lei. Deltidsjobben tok opp mer av tiden hans enn skolefagene.

20 år gammel hadde André flere titalls tusen i gjeld, og ingen ting å vise til.

Etter at det raknet på Bjørknes ble det flere år med salgsjobber, blant annet i Aftenposten og Sats Elixia. Han trivdes, og gjorde det bra.

Etter noen år kjente han at det var noe som manglet. Da hadde han blitt så gammel at han kunne benytte seg av 23/5 regelen. Den som gjør at du kan søke høyere utdanning uten vitnemål fra videregående hvis du kan vise til fem års sammenhengende arbeidserfaring og har bestått de seks fagene som kreves.

26 år gammel var André tilbake på skolebenken igjen. Endelig som student. Klassekameratene fra Nøtterøy hadde da fått hele sju års forsprang.

Godt nok med en toer

Når André tenker tilbake på seg selv som 17-åring, ser han en ung gutt med sossetørkle på hodet som burde tatt tak i ting tidligere.

Selv om noen lærere gjorde alt de kunne for ham, var det vanskelig å finne motivasjon og skjønne hvorfor alle må gjennom det samme A4-løpet på skolen.

– Jeg var motivert når jeg fikk til ting. Men hvis jeg visste at jeg ikke kunne få den fireren eller femmeren jeg ville ha, gadd jeg ikke. Det ødela så mye for meg. Hadde noen bare fortalt meg at det hadde vært godt nok med en toer.

12 år etter at han gikk ut av Nøtterøy videregående uten vitnemål, tok 31 år gamle André en bachelorgrad i medieproduksjon. Nå driver han sitt eget selskap i hjembyen.

Han er glad for hvordan det gikk til slutt, men tenker ofte på at veien til målet kunne vært mye enklere.

At han burde blitt fanget opp tidligere. Før fraværsdagene ble for mange, før den første strykkarakteren, før motivasjonen var helt på bunnen. At noen burde hjulpet ham med å forstå konsekvensene av å ikke få vitnemål.

Og han vet nøyaktig hva han skulle gjort annerledes hvis han kunne gå tilbake til å være André (17) igjen.

– Jeg skulle ha jobbet for den jævla toeren. Da hadde jeg sikkert vært et halvt år på Bali, jeg også.

Melby mener det er ekstremt viktig at man får så mange som mulig gjennom videregående. Det er langt fram til målet om at ni av ti skal klare det.

– Vi vet at det å ikke fullføre videregående er en av de viktigste årsakene til utenforskap videre i livet. Da vil man ha store problemer med å få jobb. Store problemer med videre studier. Store problemer med å lykkes videre i livet, sier kunnskapsministeren.

Flere studier bekrefter at det er en sammenheng mellom fullført videregående og arbeidsledighet.

En av studiene er en doktoravhandling fra 2018. Her så man samtidig på IQ og foreldrenes utdanning og inntekt. De med uheldige bakgrunnsfaktorer kom langt dårligere ut enn de som var født med sølvskje i munnen.

Men for begge kategorier var det langt flere i arbeid dersom man fullførte videregående.

Blant unge mellom 24 til 29 år som ikke har fullført videregående går tre av ti ledige. For de andre i samme aldersgruppe er tallet en av ti.

Det vil altså si at en god del av dem som ikke kom seg gjennom videregående har en jobb å gå til.

I baksetet på den hvite Teslaen ligger det alltid avansert kamerautstyr når han er på hjul. Det er han temmelig ofte.

Skjer det en trafikkulykke, et drap, en brann eller en annen stor hendelse det er verdt å skrive hjem om, må han være raskt på pletten. Aller helst først. Døgnet rundt. Det er da du tjener penger som ulykkesfotograf og blålysjeger.

Både lokalavisene, NRK, TV 2, Scanpix og VG trykker jevnlig bilder med Theos byline.

Livet går i grunnen på skinner.

Mistet konsentrasjonen

Han trivdes aldri på skolebenken. Det vil si – han hadde det fint i friminuttet og timene der han likte faget, men straks det var litt kjedelig mistet han konsentrasjonen.

Theo visste hvorfor da han begynte på videregående skole. ADHD-diagnosen hadde han fått allerede på ungdomsskolen.

Han ga skolen et forsøk. To faktisk. Først på Porsgrunn videregående skole i 2014, da han begynte på media og kommunikasjon. Etter et halvt år var det nok. Som ivrig hobbyfotograf brukte han allerede den gang mye av fritiden på å fotografere ulykker og åsteder for lokalavisene i distriktet.

Med politiradioen liggende ved siden av hodeputa begynte han etter hvert å tjene gode penger på ekstrajobben sin. Blinkskuddene ble stadig flere. En levevei som ulykkesfotograf fremsto raskt som langt mer fristende enn å gå på skole.

Han satset fullt på hobbyen. Sa farvel til skolen for en stund.

De rundt ham, særlig de voksne, synes ikke det var så lurt.

Man måtte jo gå på skole?

Han lot seg motvillig overtale, og bestemte seg for å gi skolen en ny sjanse. Han begynte på «Tip», teknisk og industriell produksjon. Etter et halvt år forsvant han ut av skoledøra for siste gang.

– Det var egentlig helt greit å gå på skolen. Jeg fikk mange gode venner, men det var fortsatt ikke det jeg ville. Jeg synes det var mye morsommere å være ute og jobbe fysisk enn å sitte på skolebenken.

– Det krever en plan

I dag tenker han at valget var riktig.

– Skulle jeg trenge videregående, så får jeg bare ta det senere da. Så langt har det gått helt fint.

Theo tror ikke skolen kunne gjort stort mer for å få ham til å fortsette.

Det var mye som ble tilrettelagt. Undervisning i små grupperom.

– Jeg fikk hjelp, og deltok i flere møter, men jeg kjørte mitt eget løp likevel.

Det er ingen som har sagt det direkte, men han opplever innimellom at valget han tok blir sett litt ned på. Bryr han seg om det?

– Nei. Det driter jeg i, ler Theo.

For å le – det kan han gjøre hele veien til banken.

Fotograferingen, og litt taxikjøring innimellom, gir penger i kassa. Ifølge ham selv kom det inn 950.000 på kontoen i fjor.

Det har også vært, og er fortsatt, en motivasjon for å sette utdannelse på vent.

– Det krever en plan. Ikke bare dropp ut og tenk at du kommer til å finne noe du liker å gjøre. Men har du en drøm, så synes jeg du skal følge den.

– Har du angret?

– Aldri. Dette var riktig for meg.

Hun hadde jo egentlig hatt planen klar hele tiden. Den motorinteresserte Larvik-jenta ville skru på store motorer. Skogsmaskiner. Traktorer og lastebiler.

Terese hadde fullført de to årene på teknologi og industriell produksjon ved Thor Heyerdahl videregående skole. Nå manglet hun bare et år som lærling.

Så kom sjokkbeskjeden. Det var ingen verksteder som hadde plass til henne.

En viktig SMS

Det ble starten på noen tøffe uker.

– Jeg var redd. Usikker på hvor veien skulle gå videre, forteller Terese.

Hun ønsket ikke å gå det tredje året på skole, bare for å få studiekompetanse.

Det føltes rart å sitte hjemme når alle andre begynte på jobb eller studier etter ferien.

– Det gnagde i bånn hele sommeren. Det var litt lost case egentlig, sier Terese.

Hun satt motløs hjemme hos seg selv, da det lyste på telefonen i august.

SMS-en fra Oppfølgingstjenesten var en stor lettelse. Hun fikk beskjed om å møte opp på skolen likevel, der hun kom i kontakt med løsningsorienterte veiledere.

Om hun hadde behov for hjelp? Svaret var utvilsomt ja.

Detektivarbeid

Det starter med en SMS.

Noen ungdommer ber henne slutte å mase, men stort sett blir henvendelsene møtt med positiv respons, forteller Therese Sando.

Hun er rådgiver ved Oppfølgingstjenesten i Vestfold og Telemark.

Kontoret har ansvaret for å kontakte samtlige ungdommer i aldersgruppen 16 -21 år som av ulike årsaker ikke er registrert ved en videregående skole. En jobb som ifølge opplæringsloven skal gjøres i alle landets fylker.

I løpet av forrige skoleår, hadde avdelingen hennes 3.000 navn på lista lokalt. På landsbasis var tallet nesten 34.000.

Etter å ha skrelt vekk de som for eksempel er i arbeid, i militæret, går på private skoler eller skole utenlands, sto de igjen med ganske nøyaktig halvparten.

– Vi driver litt grundig etterforsking innimellom. Det er jo hovedmålet vårt. At ingen av ungdommene skal være ukjente. Vi skal vite status på alle som er hos oss.

Hvorfor har de falt ut? Hva trenger de for å komme tilbake?

Svarene etter første kontakt er ulike.

Noen svarer også at de er i jobb uten å være det.

– Derfor er vi også litt nysgjerrige. Vi er veldig fort ute og tilbyr bistand om de vil det, og rundt halvparten ønsker kanskje dette på en eller annen måte, sier Sando.

Hjelpen som tilbys ungdommene kan være alt fra å ta opp et par fag, til å starte helt på nytt.

Det ble ikke den lærlingplassen Terese Nøsterud hadde sett for seg. Likevel er hun optimist takket være Oppfølgingstjenesten.

Opprinnelig var hun usikker og hadde ingen planer for denne høsten. Plutselig har hun flere muligheter. Alt fra barnehagearbeider til å jobbe som mekaniker frister.

– Jeg ble lettet da jeg skjønte at det finnes tjenester der ute som kan hjelpe deg videre.