Vil la myteomspunnet dyr være i fred

Forrige høst og vinter ble det felt 2780 grevlinger her i landet, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men det er ingen som vet hvor stor grevlingbestanden i Norge faktisk er.

Det bekrefter vitenskapelig rådgiver Kjetil Bevanger, som er tilknytta Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han var trolig den siste som gjorde et forsøk på å få en oversikt over antallet grevlinger.

På tidlig 90-tallet ble det sendt ut et spørreskjema til alle landets kommuner og viltnemnder.

Tilbakemeldingene tydet på en oppgang i bestanden.

Foreslår fredning

Nå skal Miljødirektoratet lage ny forskrift for jakt- og fangsttider for de neste seks årene.

I den forbindelse foreslår dyrevernorganisasjonen Noah, at grevlingen skal bli fredet.

Noah mener myter om at grevlingen utgjør en fare for mennesker og dyr, er hovedårsaken til at den blir jaktet på.

– Grevlingen spiser stort sett insekter og vegetabilsk føde. De gangene man har møtt på en sint grevling, så har man antageligvis trykket grevlingen oppi et hjørne, kanskje til og med hatt med seg en hund som har jaget den. Da er det klart at de blir veldig redde, sier leder Siri Martinsen.

Noah ønsker slutt på jakt som gir unødig lidelse for arter som man ikke vet hvor mange det fins av.

– Vi vet ikke hvor mange grevlinger vi har i Norge, og det er ikke spesielt for grevlingen. Det er veldig dårlig oversikt over de aller fleste mindre pattedyr i norsk natur, sier Martinsen.

Hun syns det er et stort paradoks at det tillates jakt på slike dyr.

– Vi er i en naturkrise hvor vi ser at stadig flere dyr blir rødlista, også i Norge. Det gjelder også arter som vi trodde var trygge.

• Les også: Antall truede arter som påvirkes negativt av klimaendringer har doblet seg på seks år

Noah mener at jakt på ville dyr er unødvendig, fordi de regulerer seg selv etter næringsgrunnlaget.

Fanga grevling midt i byen

I tillegg til at det er lov å jakte på grevling mellom 21. august og til slutten av januar, er det også lov å få en fangstmann til å fjerne grevling fra privat eiendom.

Finn Kristiansen er fangstmann i Skien.

Han tror grevlingbestanden ville øke om man ikke drev jakt på den.

– De hører jo hjemme i et kulturlandskap. Vi mennesker utvider jo våre hierarkier til å gjelde utover i kulturlandskap, også. Her i Skien har vi jo faktisk fanga grevling midt i byen. Der hvor det er litt jord, slår den seg til.

Kristiansen minner også om at det ikke er et dyr vi utnytter. Han er enig i at det er mange myter om grevlingen, og sier at han egentlig ikke har noe imot den.

– Mytene er jo veldig overdrevet. Den er jo ikke direkte farlig for mennesker eller oppegående dyr. Jakttiden er vel satt nærmest for å prøve å holde bestanden på et levelig nivå. Vi er jo ikke tjent med at det svømmer over av grevling rundt omkring.

Grevlinger i hagen

Noen tobeinte har stor glede av grevlinger.

En av dem er hageeier Hanne Stensvold Torbergsen i Sandefjord.

Hun oppdaget grevlinger i hagen da familien flytta inn i et nytt hus for seks år siden.

– Vi har ikke hatt noen dårlig erfaring med de. Det eneste er at når ungene blir litt større og skal ut av hiet, så er de er ute og lekeslåss med hverandre. Da bråker de ganske mye, forteller Torbergsen.

Hun syns grevlingene er nydelige, artige og spennende. Men innrømmer at de i starten lurte på om det var farlig å ha dem boende utenfor huset.

– Det er jo den gode gamle myten, om at de biter til det knaser. Ellers er det jo sånn at de lager flekker i plenen. Men de flekkene kan jeg leve med, ler hageeieren.

Miljødirektoratet skal lese og vurdere alle innspillene som har kommet. Ny forskrift om jakt- og fangsttider kan forventes tidlig i 2022.

Det skulle den vel likt å visst, det raggete mårdyret. Men nå ligger den i hi.

Hei!

Tusen takk for at du har lest ned hit.

Ikke vær redd for å ta kontakt med meg om du vet om noe som er relevant for denne saken, eller har tips om andre saker.

Vi snakkes! 

Silje-Carine Kikut Moen

Journalist

Send meg en e-post