Målet er at fabrikken skal bli et unikt kulturminne.
– Denne skattejakten rangerer jeg som den mest spennende jeg har vært med på. Fabrikken ble revet i 1977, og nå skal vi grave opp restene, sier direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan, Runar Lia.
Det skal graves i et område på 600 kvadratmeter på Vemork, og hovedmålet er å finne restene av kjellerrommet som var målet for sabotørene i 1943.
– Vi tror og håper at vi finner et kjellergulv og en bakvegg som skal være ganske intakt. Er veggen og gulvet der mener vi at vi har funnet gullet.
- Bakgrunn: Kampen om tungtvannet på Rjukan
Vil formidle krigshistorie
Planen er at den gamle Hydrogenfabrikken skal bli et kulturminne som Industriarbeidermuseet skal bruke i sitt arbeid med å formidle krigs- og industrihistorie til dagens og fremtidens generasjoner.
– Vi ser det som svært sannsynlig at vi finner dette gulvet hvor selve aksjonen i 1943 fant sted. Vi håper å kunne åpne museet i 2019, sier Lia.
Hydrogenfabrikken på Rjukan sto ferdig i 1929, og var et viktig element i industrieventyret som startet på Rjukan og Notodden på begynnelsen av 1900-tallet. Norsk Hydros etablering fremstår som det best bevarte eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor det ble brukt elektrisk kraft for industriproduksjon.
Økt fokus og interesse
NRK-serien «Kampen om Tungtvannet» gikk sin seiersgang på tv vinteren 2015. Serien skapte økt fokus og interesse for krigshistorien knyttet til aksjonene mot tungtvannsproduksjonen under andre verdenskrig.
– Dette skal bli et ganske moderne anlegg som skal bygges oppå restene av kjelleren. Vi får den industrielle bunnen, glass i to etasjer med utsikt mot Dalen og Rjukan, sier Lia.
NRK-serien om tungtvannet på Rjukan har de siste årene også blitt vist til flere land, noe som har ført til stor oppmerksomhet også internasjonalt.
Reiselivet i Rjukan og Tinn opplever også stor pågang fra turister både fra inn- og utland.