Hopp til innhold

Barns lek med realfag kan redde det grønne skiftet – kommune vil kutte tilbudet

I Pi-parken blir femåringer trimmet til å bli framtidens ingeniører og forskere. Næringslivet skriker etter den type kompetanse. Likevel vurderer Larvik å legge ned parken.

Luna (5) i forskerrommet i Pi-parken i Larvik. Alle har fått oransje t-skjorter og får leke seg fram til løsninger selv.

FORSKER: Luna Helland-Grønberg (5) i forskerrommet i Pi-parken i Larvik.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Aktiviteten i Pi-parken i Larvik går fra musestille og dyp konsentrasjon til elleville gledeshyl på få sekunder.

Hit får alle barn som går siste året i barnehagen komme og leke med realfag i en hel uke, både høst og vår.

Tre barn som jobber med reagensrør og lager Co2 i Pi-parken.

Det bobler i glassene når vann blandes med bakepulver. Mathea, Jens og Jenny er begeistret.

Bakepulver og vann lager gass. Ungene får prøve selv i Pi-parken.

Bakepulver og vann blir til CO2

Luna venter på at det skal si poff!

Luna venter på et smell

Unger som lytter til gassen som utvikler seg i en glasskolbe

Kan man høre gass?

På bordet i forskerrommet står lange rekker med bakepulver denne dagen. Ungene forsyner seg grådig.

Nå står tilbudet i fare.

Fysikk, matte, kjemi og naturfag

Samtidig viser en fersk Pisa-undersøkelse at norske 15-åringer aldri har scoret dårligere i matte.

Unger i Norge har færre timer med realfag i skolen enn andre nordiske land.

På ungdomstrinnet har norske elever i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken, viser tall fra Universitetet i Oslo.

Tone Fredsvik Gregers

Tone Fredsvik Gregers er førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt for engasjementet for fagene og for rekrutteringen, sier Tone Fredsvik Gregers.

Hun er førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Det utdannes nemlig for få ingeniører i Norge.

Konsekvensen kan bli alvorlig for både inntekter og klima. Det grønne skiftet alle snakker om kan bli forsinket.

Det er alvorlig for norske bedrifter

Havvind, hydrogen og batteri-produksjon. Dette er stikkord for industri som vokser fram i kampen for klimaet.

Tall fra Menon Economics, på oppdrag fra NITO, viser at til disse områdene alene mangler det 6000 ingeniører fram til 2030 .

Yara lager kunstgjødsel og kjemikalier. De har mer enn 14 000 ansatte i hele verden.

Likevel trenger de flere. Særlig de som kan realfag.

Ole-Jacob Siljan - fabrikksjef Yara Porsgrunn

SLITER: Fabrikksjef Ole-Jacob Siljan hos Yara på Herøya i Porsgrunn.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

Fabrikksjef Ole-Jacob Siljan sier at stadig færre søker på ledige stillinger.

– Vi sliter med å få tak i folk.

Mangel på kompetanse kan gjøre bedriften mindre effektiv og videre utvikling stopper opp, sier han.

Nå vurderer de å bruke kunstig intelligens for ikke å miste kunnskap de har.

– Hvis du var utdanningsminister i Norge for en dag, hva ville du ha gjort da?

– Jeg tror jeg ville gjort hva som helst for å få flere folk inn i tekniske fag.

Ettertraktede studenter

På Universitetet i Sør-Norge jobber tre kommende ingeniører hardt.

De er snart ferdige med sine studier og merker allerede at det er behov for dem.

Tre ingeniør-studenter på rad i deres laboratorium på Bakkenteigen, USN

Anders Bjerkengen, Markus Bahls og Håkon Rimer har hengt sammen gjennom hele studiet.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

– Bedriftene er ganske aktive på bedriftspresentasjoner og karrieredager på universitetet. Det var sånn jeg fikk jobb, sier Markus Bals.

Bals og Håkon Rimer studerer cybersikkerhet. Anders Bjerkengen satser på elektro­automasjon og robotikk.

– Det er veldig motiverende å kunne dra på skolen hver dag. Selv når ting er tungt og kjedelig, så vet du at det du lærer, det er det noen som vil ha, sier han.

I laboratoriet på Universitetet i Sør-Norge (USN) får de også teste og lære, akkurat som barna i Pi-parken.

Ungen danser i flokk og strekker på kroppen

Lærer med hele kroppen.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Kan bli nedlagt

Pi-parken i Larvik er foreslått nedlagt i en kommune med lite penger. Tilbudet er ikke lovpålagt. Nå skal det spares.

Daglig leder Rene Mikkelsen Hansen håper de overlever.

Hun ser hvordan ungene får aha-opplevelser hver eneste uke.

– Her får de masse erfaring med å bruke hele kroppen i forhold til det å jobbe med realfag. Og vi må ikke stoppe dem, men la de fortsette, la de spinne videre.

Daglig leder i Pi-parken i Larvik, Rene Mikkelsen Hansen

Rene Mikkelsen Hansen er daglig leder i Pi-parken i Larvik.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Ordføreren i Larvik, Birgitte Gulla Løken sier at kommunen jobber med å få inn private til å drive Pi-parken.

Hun mener det er viktig å opprettholde tilbudet til barnehagebarna, men at kommunen ikke vet om de finner noen som vil overta.