Hopp til innhold

Barns lek med realfag kan redde det grønne skiftet – kommune vil kutte tilbudet

I Pi-parken blir femåringer trimmet til å bli framtidens ingeniører og forskere. Næringslivet skriker etter den type kompetanse. Likevel vurderer Larvik å legge ned parken.

Luna (5) i forskerrommet i Pi-parken i Larvik. Alle har fått oransje t-skjorter og får leke seg fram til løsninger selv.

FORSKER: Luna Helland-Grønberg (5) i forskerrommet i Pi-parken i Larvik.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Aktiviteten i Pi-parken i Larvik går fra musestille og dyp konsentrasjon til elleville gledeshyl på få sekunder.

Hit får alle barn som går siste året i barnehagen komme og leke med realfag i en hel uke, både høst og vår.

Tre barn som jobber med reagensrør og lager Co2 i Pi-parken.

Det bobler i glassene når vann blandes med bakepulver. Mathea, Jens og Jenny er begeistret.

Bakepulver og vann lager gass. Ungene får prøve selv i Pi-parken.

Bakepulver og vann blir til CO2

Luna venter på at det skal si poff!

Luna venter på et smell

Unger som lytter til gassen som utvikler seg i en glasskolbe

Kan man høre gass?

På bordet i forskerrommet står lange rekker med bakepulver denne dagen. Ungene forsyner seg grådig.

Nå står tilbudet i fare.

Fysikk, matte, kjemi og naturfag

Samtidig viser en fersk Pisa-undersøkelse at norske 15-åringer aldri har scoret dårligere i matte.

Unger i Norge har færre timer med realfag i skolen enn andre nordiske land.

På ungdomstrinnet har norske elever i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken, viser tall fra Universitetet i Oslo.

Tone Fredsvik Gregers

Tone Fredsvik Gregers er førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt for engasjementet for fagene og for rekrutteringen, sier Tone Fredsvik Gregers.

Hun er førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Det utdannes nemlig for få ingeniører i Norge.

Konsekvensen kan bli alvorlig for både inntekter og klima. Det grønne skiftet alle snakker om kan bli forsinket.

Det er alvorlig for norske bedrifter

Havvind, hydrogen og batteri-produksjon. Dette er stikkord for industri som vokser fram i kampen for klimaet.

Tall fra Menon Economics, på oppdrag fra NITO, viser at til disse områdene alene mangler det 6000 ingeniører fram til 2030 .

Yara lager kunstgjødsel og kjemikalier. De har mer enn 14 000 ansatte i hele verden.

Likevel trenger de flere. Særlig de som kan realfag.

Ole-Jacob Siljan - fabrikksjef Yara Porsgrunn

SLITER: Fabrikksjef Ole-Jacob Siljan hos Yara på Herøya i Porsgrunn.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

Fabrikksjef Ole-Jacob Siljan sier at stadig færre søker på ledige stillinger.

– Vi sliter med å få tak i folk.

Mangel på kompetanse kan gjøre bedriften mindre effektiv og videre utvikling stopper opp, sier han.

Nå vurderer de å bruke kunstig intelligens for ikke å miste kunnskap de har.

– Hvis du var utdanningsminister i Norge for en dag, hva ville du ha gjort da?

– Jeg tror jeg ville gjort hva som helst for å få flere folk inn i tekniske fag.

Ettertraktede studenter

På Universitetet i Sør-Norge jobber tre kommende ingeniører hardt.

De er snart ferdige med sine studier og merker allerede at det er behov for dem.

Tre ingeniør-studenter på rad i deres laboratorium på Bakkenteigen, USN

Anders Bjerkengen, Markus Bahls og Håkon Rimer har hengt sammen gjennom hele studiet.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

– Bedriftene er ganske aktive på bedriftspresentasjoner og karrieredager på universitetet. Det var sånn jeg fikk jobb, sier Markus Bals.

Bals og Håkon Rimer studerer cybersikkerhet. Anders Bjerkengen satser på elektro­automasjon og robotikk.

– Det er veldig motiverende å kunne dra på skolen hver dag. Selv når ting er tungt og kjedelig, så vet du at det du lærer, det er det noen som vil ha, sier han.

I laboratoriet på Universitetet i Sør-Norge (USN) får de også teste og lære, akkurat som barna i Pi-parken.

Ungen danser i flokk og strekker på kroppen

Lærer med hele kroppen.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Kan bli nedlagt

Pi-parken i Larvik er foreslått nedlagt i en kommune med lite penger. Tilbudet er ikke lovpålagt. Nå skal det spares.

Daglig leder Rene Mikkelsen Hansen håper de overlever.

Hun ser hvordan ungene får aha-opplevelser hver eneste uke.

– Her får de masse erfaring med å bruke hele kroppen i forhold til det å jobbe med realfag. Og vi må ikke stoppe dem, men la de fortsette, la de spinne videre.

Daglig leder i Pi-parken i Larvik, Rene Mikkelsen Hansen

Rene Mikkelsen Hansen er daglig leder i Pi-parken i Larvik.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Ordføreren i Larvik, Birgitte Gulla Løken sier at kommunen jobber med å få inn private til å drive Pi-parken.

Hun mener det er viktig å opprettholde tilbudet til barnehagebarna, men at kommunen ikke vet om de finner noen som vil overta.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark

Seriekobla campingvogner

Seriekoblede campingvogner på ferga mellom Horten og Moss: – Er som et vogntog