Mener barneloven må endres: – Hovedpoenget her må jo være barnets beste

Politikerne ble denne uka kjent med at et avslag på en søknad om stebarnsadopsjon har ført til at Anne Bleiklie ikke er juridisk mor til sin egen sønn.

Det får Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet til å reagere.

Hun mener det ser ut som om det blir lagt større vekt på hvor og hvordan barnet er blitt unnfanget, enn hva som er til det beste for barnet.

– Hovedpoenget her må jo være barnets beste, sier hun til NRK.

Fikk endelig avslag i juni

Ekteparet Anne Bleiklie (40) og Marthe Øidvin Burgess (36) fikk sitt tredje barn i Norge med en kjent donor via hjemmeinseminering. Men kun en av mødrene får lov til å være juridisk forelder for deres sønn.

Ifølge adopsjonsloven er barnets rett til å vite hvem foreldrene er, beskyttet av FNs barnekonvensjon. Ifølge Bufdir måtte de opplyst til Nav hvem den biologiske faren er.

Men ettersom paret oppga identiteten som ukjent, av hensyn til donoren, ble søknaden avslått. De kjenner til eksempler der donoren har blitt registrert som juridisk far mot sin vilje.

Paret fikk endelig avslag på stebarnsadopsjon sent i juni.

Ifølge Bufdir trenger ikke sønnen den juridiske tilknytningen til Bleiklie for å sikre guttens omsorgssituasjon, noe som får ekteparet fra Tønsberg til å reagere kraftig.

– Det er bare hvis man er gift med en mann at det går av seg selv, uttalte Øidvin til NRK tirsdag.

– Veldig feil

Sem-Jacobsen reagerer både som mor og politiker.

Hun har stilt spørsmål til konstituert barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) om saken.

– Her er det tydelig at lovverket vårt ikke legger til rette for at barnet kan få vite hvem som er deres biologiske foreldre på mer enn en måte. Det blir veldig feil i denne saken, og antageligvis i andre saker. Her må vi gjøre noe med regelverket, mener hun.

Når barneloven skal revideres etter sommeren, vil familiepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen (Ap), se nøye på regelverket.

Dette for å forhindre at Bufetat kan treffe slike vedtak med begrunnelse i loven.

Hun mener det er absurd at det er ok om man reiser til en klinikk i Danmark og bruker hundre tusener av kroner, men ikke når man inseminerer seg selv på badet hjemme med sæd den samme donoren.

– Da får man plutselig ikke stebarnsadoptere, og barnet får ikke to juridiske foreldre. Loven må endres, sier hun.

Trettebergstuen er helt sikker på at det vil være mulig å sørge for at man får både sjekket ut at her er det ingen far inne i bildet, og at det ikke er noen far som ønsker å ta del i barnets liv, og samtidig gi barnet trygge rammer rundt livet sitt.

– Samfunnets ansvar

Statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) i barne- og familiedepartementet har forståelse for at avslaget på søknaden om adopsjon oppleves som vanskelig for familien.

– Vi er opptatt av at alle barn skal få en trygg og god oppvekst med stabile rammer rundt livet sitt. Men barn har også rett til å kjenne sitt opphav. Det er samfunnets ansvar å ivareta dette. Det har vi plikt til etter barnekonvensjonen, sier hun til NRK.

Hun opplyser videre at hun ser frem å få rapporten fra barnelovutvalget.

– Barnelovutvalgets mandat er å foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og komme med forslag til en barnelov som er bedre tilpasset dagens samfunn.

Rapporten skal etter planen legges frem 1. november i år.