Får ikke lov til å bli juridisk mor: – Hvis man er gift med en mann, går det av seg selv

Året etter likekjønnet ekteskap ble lov i Norge, ga Anne Bleiklie (40) og Marthe Øidvin Burgess (36) hverandre sitt endelige ja.

Like etter kom deres første barn til verden. Deretter kom datteren og for ni måneder siden kom en sønn til.

Men ifølge staten er det ikke nødvendig at Bleiklie, juridisk sett, blir mor til det yngste barnet. Burgess er derfor blitt alenemor til parets tredje barn.

Paret fikk endelig avslag på stebarnsadopsjon sent i juni. Ifølge Bufetat trenger ikke sønnen den juridiske tilknytningen til Bleiklie for å sikre guttens omsorgssituasjon.

– Det er bare hvis man er gift med en mann at det går av seg selv, sier Øidvin.

Bleiklie har alltid vært den tiltenkte moren.

«Vi har fortsatt en vei å gå», skriver hun på Facebook om avslaget paret fikk rett før oppstarten til Pride.

Avslag

Siden ekteparet har fått hjelp av en donor de kjenner, ble deres to første barn unnfanget på en klinikk i Danmark. Da ble de begge medmødre fra fødselen av.

I Norge er det ikke lov av foreldrene å bruke en kjent donor.

Da minstemann ble til ved hjemmeinseminasjon fra samme donor i Norge, ble Øidvin mor, men ikke hennes kone.

Stebarnadopsjon ble derfor det neste i prosessen for at Bleiklie skulle bli medforelder.

– Vi trodde at søknaden skulle gå igjennom, sier Bleiklie

Det gjorde den ikke.

Paret valgte da å sende en klage. Klagen ble sendt videre til Bufdir i Oslo, som endte i et endelig avslag.

– Vi har på en måte ikke noen flere muligheter, så vår eneste mulighet er å gå til sak. Men vi har ingen tro på at vi vil vinne, slik som lovverket står i dag. Så her må det en lovendring til.

Retten til biologisk opphav

Ifølge adopsjonsloven er barnets rett til å vite hvem foreldrene er, beskyttet av FNs barnekonvensjon. Ifølge Bufdir må de opplyse til Nav hvem den biologiske faren er.

Men ettersom paret oppga identiteten som ukjent, av hensyn til donoren, ble søknaden avslått. De kjenner til eksempler der donoren har blitt registrert som juridisk far mot sin vilje.

Advokat Halvor Frihagen og nestleder i organisasjonen FRI, som jobber for LHBT-politikk, sier til NRK at dette kunne ha skjedd hvis ekteparet hadde oppgitt donorens identitet til Nav.

I Norge fins det ingen annen løsning enn stebarnsadopsjon for likekjønnede ektepar.

– Det som gjelder i norsk barnerett, er i utgangspunktet en regel som heter Pater Est. Så hvis dette paret hadde vært ulikekjønnet, hadde den som var gift med mor blitt far automatisk, men fordi de er likekjønnet blir stebarnsadopsjon den eneste løsningen, sier Frihagen.

Bufetat har lagt avgjørende vekt på at guttens rett til å kjenne sitt opphav bare kan sikres ved at opplysningene er kjent for offentlige myndigheter.

De støtter seg på den første avgjørelsen gjort av Bufetat region sør.

«Regionen viste til at så lenge gutten har en trygg og stabil omsorgssituasjon hos dere uavhengig av adopsjon, er det ikke klart best for ham at adopsjon innvilges før rett myndighet på nytt har fått mulighet til å vurdere farskapsspørsmålet».

Konsekvenser

Når Anne Bleiklie ikke er juridisk mor, får hun ikke foreldrepermisjon. Sønnen har heller ingen rett på arv på lik linje med sine søsken.

– Jeg syns begrunnelsen Bufetat gir, at det ikke vil være noen endringer i hans omsorgssituasjon, er ganske arrogant. Jeg har ingen rettigheter til han og han har ingen rettigheter til meg, sier Bleiklie.

Avdelingsdirektør for barnerett i Bufdir, Anders Henriksen, forholder seg til det som er fastsatt av Stortinget i behandlingen av disse sakene.

– Vi behandler disse sakene ut ifra det regelverket som Stortinget har fastsatt. Hvor da lovgivere har veid disse tingene og hvordan regelverket bør være i Norge. Det kan man jo selvfølgelig ha forskjellige synspunkter på, men da må man endre på regelverket for å eventuelt komme frem til et annet resultat. Men det er ikke vår jobb som klageinstans i disse sakene.

– Stortinget har bestemt at det er et helt sentralt premiss at barn skal få vite om sitt biologiske opphav. Hvis det blir ivaretatt på en godkjent klinikk i utlandet, vil man automatisk etablere foreldreskap til barnet, sier Henriksen.

Organisasjonen FRI vil i august fremme et forslag til barnelovsutvalget om en endring av Pater Est-regelen.

Frihagen mener denne regelen bør gjøres kjønnsnøytral, slik at den kan omfatte kvinnen som er gift med mor ettersom det er det beste for barnet.