Lars (16) får ikke pensum på nynorsk: – Hadde vært enklere å bare glemme nynorsken

For andre år på rad starter Lars Rydland Sæbø skoleåret uten pensumbøkene han har krav på.

Lars Rydland Sæbø

Foreløpig har videregåendeeleven fått tre bøker på nynorsk dette semesteret.

Foto: Privat

– Det hadde vært mye enklere å bare bruke bokmål, og å glemme nynorsken. Men samtidig er det nynorsken jeg har vokst opp med. Da har du lyst til å beholde språket likevel, sier Sæbø.

Han går andre trinn på Kvitsund Gymnas i Vest-Telemark.

Selv om han har vært inne på tanken, har vestlendingen aldri seriøst vurdert å gi slipp på nynorsk som skriftspråk.

– En må jo holde skriftspråket i live, og da beholder jeg nynorsken. Så får jeg heller stå i kampen.

Får mange av bøkene på bokmål

I år har Sæbø fått halvparten av skolebøkene på sidemålet sitt bokmål, og halvparten på hovedmålet nynorsk.

Historieboken, som skal komme på nynorsk, lar vente på seg. Han har fått beskjed om at den kommer i august/september, men sier han ikke blir overraska om han må vente enda lenger.

– I fjor ble det oktober før den siste boka på nynorsk var klar.

Elevene må dele på bøkene

Samtidig som skoledagene går, fortsetter forlagene å jobbe med å oversette bøker.

I mellomtiden må bokmålselevene i klassen dele bøkene sine med nynorskelevene i historietimene. Det er ikke ideelt.

Det gir jo ikke like god læring når to stykker må lese samme bok. Det er ulik lesehastighet for eksempel, så det blir veldig ineffektiv læring.

Live Havro Bjørnstad i Noregs Mållag sier mange unge er i samme situasjon som Sæbø.

– Dette er en kjent problemstilling som vi møter hvert eneste år.

Mållaget anslår at rundt 3.500 elever på hvert kull av påbygg og studiespesialiserende har nynorsk som hovedmål og dermed rammes av slike forsinkelser.

Både Mållaget og Sæbøs erfaringer står i sterk kontrast til Opplæringsloven, som sier at elever i grunnskolen har rett på læremiddel på ønska målform.

Bjørnstad sier Mållaget kjenner til at manglende nynorskbøker har vært et problem siden retten til lik tilgang på bøker for begge mål ble vedtatt i 1974.

Med framveksten av digitale læremidler har det blitt verre.

– Der er det utrolig mye som ikke finnes på nynorsk.

Mållaget er stadig i kontakt med lærere, elever og skoleeiere om temaet.

– De synes situasjonen er frustrerende, irriterende og ikke minst et demokratisk problem at ikke alle får opplæringa si tilpassa sitt eget språk.

Gir opp

Bjørnstad forteller at de gjennom sitt arbeid vet at mange elever bytter hovedmål fra nynorsk til bokmål i løpet av grunnskolen eller videregående.

– Vi vet at det skjer, og at det er et nokså stort omfang.

Hun sier hun har inntrykk av at manglende læremidler på nynorsk er en del av utfordringen når elever bytter til bokmål, men understreker at dette er en del av et større bilde.

Fylkeskommunens ansvar

– Dersom det er riktig at eleven ikke får læremidler på sin målform, betyr det at det er et brudd på opplæringsloven, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V).

Hva som skal kjøpes inn av læremidler, er opp til fylkeskommunen og skolen. De må passe på at opplæringsloven følges.

– Jeg vil oppfordre fylkeskommunene til å følge opp dette, sier statssekretæren.

Direktør for opplæring og folkehelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Helge Galdal, er klar på at det er fylkeskommunens plikt å sørge for at elevene har tilgang på begge målformer.

Han understreker at de alltid forsøker å legge til rette for at elever kan velge målform på læremidlene som brukes. Galdal mener det er viktig at de får vite om tilfeller der dette ikke skjer.

– Hvis det forekommer glipper her, så ber vi om at elever gir beskjed til skolen og gjør dem oppmerksomme på dette.

Forslag til ny opplæringslov

Selv om elev ved Kvitsund Gymnas, Lars Rydland Sæbø, smører seg med tålmodighet, er det ikke slik at han får alle bøkene på nynorsk til slutt. I en del av fagene er læremidlene kun tilgjengelig på bokmål.

Det betyr at Lars og andre som velger å holde på nynorsk som hovedmål, må omstille både hjerne og ordliste mellom nynorsk og bokmål hver gang det ringer inn til ny time.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de nå er i sluttspurten med å forberede regjeringens forslag til ny opplæringslov. Saken skal etter planen på høring i løpet av et par uker, og de kan derfor ikke si noe om hvilke endringer som foreslås i det nye forslaget.