Lange køer for hiv-forebyggende piller: – Kan øke terskelen

Legemiddelet PrEP har bidratt til at hivsmitten har gått ned de siste årene. Før 2018 kunne en få skrevet ut pillene hos fastlegen, nå står flere i lange køer for å få samme oppfølging hos spesialist.

Torgeir Landaas fra Tønsberg er en av de første i Norge som fikk lov til å begynne med legemiddelet fordi han tilhører en av gruppene med økt risiko for ukjent hivsmitte.

Pillene brukes forebyggende og hindrer overføring av viruset ved samleie.

– Jeg synes det er feil å bruke dyre ressurser i spesialisthelsetjenesten for mennesker som i utgangspunktet er friske. Dette er egentlig ikke noe mer hokuspokus enn en p-pille som du kan gå til legen eller helsesøster for å få.

Selv er Landaas en av få i landet som får oppfølging av fastlegen etter at han flyttet til Oslo. Legekontoret hans der har en sjelden avtale med spesialisthelsetjenesten om oppfølging av PrEP.

Han mener andre burde få samme muligheten.

– Jeg har hatt veldig god oppfølging av min lege. Jeg drar fremdeles dit til testing hver tredje måned. Det er noe fastleger klarer andre steder også.

Flere har fått problemer etter at legemiddelet ble flyttet fra blå resept.

– Tragedien i det hele er jo at en del har måttet stå i kø for å få lov til å fortsette på et legemiddel de allerede hadde startet på. Det kan også øke terskelen for å gå på behandlingen. Det er jo synd, for det er viktig forebygging som har gitt resultater, forteller Landaas.

– Smittet mens de har stått i kø

Før endringene var det ingen ventetid. NRK har vært i kontakt med ulike steder som tilbyr behandlingen. Ventetiden varierer fra et par uker til et år, avhengig av hvor i landet du bor.

– Noen er ganske desperate og lei seg. Vi vet at noen har blitt smittet mens de har stått i kø. De har prøvd alt de kan og så gikk det ikke. Det synes jeg er veldig trist når det finnes en pille du kan få som hindrer at du får en livslang kronisk sykdom, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.

Allerede i 2017 advarte organisasjonen Helsedepartementet mot å flytte legemiddelet over til spesialistene.

Det har fått konsekvenser for utsatte som ikke går på PrEP, og som derfor har trengt «angrepillen» PEP. Den fungerer på samme måte, men brukes etter en risikosituasjon.

– Det tok ikke lang tid før et voldtektsmottak i Oslo ringte meg og sa at de ikke fikk skrevet ut «angrepillen» PEP til voldtektsutsatte.

Hun sier at det i fagmiljøet er stor enighet om at dette er unødvendig ressursbruk.

Fordeler ved å flytte

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier det finnes fordeler med at PrEP er flyttet over til spesialisthelsetjenesten.

– Den gjennomgangen man skal ha for å starte behandling, gjør at de som mottar PrEP får et godt psykososialt tilbud. Det er en av fordelene med at den ligger i spesialisthelsetjenesten.

Bekeng sier at det ikke er bra at folk smittes i kø og at målet er å korte ned ventetiden.

– Ventetiden som har utviklet seg, viser at vi må ha oppmerksomhet mot hvordan tilbudet organiseres. Vi bør få til løsninger hvor man ikke må til spesialist hver gang, men kan ha gode avtaler med lokale leger også. Der kunne det nok ha vært gjort mer for å få det til å gå mer knirkefritt.

Handler om trygghet

Landaas tror de lange køene kan være en barriere for at noen ønsker å ta i bruk det gode tilbudet.

– Det handler jo om trygghet. Jeg er jo såpass gammel at det blir sagt at vi er den generasjonen som fikk hiv og aids i konfirmasjonsgave. Det har ligget som en skygge over livet siden den gang, selv om det i dag overhodet ikke er en dødelig sykdom.

Han understreker at forebyggingen er viktig hvis vi skal fortsette å ha lave hiv-tall.

– Jeg mener at å bruke PrEP er å ta ansvar for sin egen og andres helse. Kan du ikke bli smittet, kan du heller ikke smitte andre. I tillegg er det en måte å få bedre seksualitet og psykisk helse fordi du fjerner en ting som har vært litt tung å tenke på, sier han.