Mener båtfolket bør ha en «moralsk handlingsplikt»

Om sommeren innreder Henning Taraldlien restauranten sin i Kragerø slik at de har bedre oversikt over hvem som går ut på kaia.

De samarbeider også med de andre restaurantene i den populære feriekommunen og sender melding dersom de har hatt gjester som andre vakter bør være obs på.

Men det hender fulle gjester ikke lar seg stoppe. Da er det bare en ting å gjøre.

– Vi må ringe politiet og varsle at nå er det en båt på vei ut hvor vi vet det er blitt drukket for mye, forteller Taraldlien.

Akkurat dette mener politiet flere bør gjøre i sommer.

Båteier kan straffes for andres fyllekjøring

Politiadvokat i Sør-Øst Bjørn Bunkholt Sæter sier at båteiere har et spesielt ansvar for å unngå ruskjøring. Småbåtloven slår fast at du kan få straffansvar, selv om du ikke kjører båten selv.

– Det er en bestemmelse i loven som sier det at hvis eier av en båt, eller en som har råderett over en båt, lar andre kjøre båten mens de er påvirket av rusmidler, kan han komme i straffansvar.

Det samme gjelder dersom den som kjører båten, ikke har båtførerbevis.

Han understreker at du ikke har straffansvar dersom du jobber på et serveringssted og en beruset gjest setter seg og kjører av gårde i båt eller bil.

Det samme gjelder om du ser noen fra land eller fra båt som ser påvirka ut.

– Skal aldri akseptere at noen kjører i påvirka tilstand

Du har altså ikke varslingsplikt, og vil ikke kunne straffes for å la være å varsle. Men du bør føle på et sterkt moralsk ansvar, mener politiadvokaten.

– En moralsk handlingsplikt mener jeg en bør ha, slik at en ringer politiet og melder fra om det, så kan politiet rykke ut.

– Det er viktig fordi det er veldig farlig og stor risiko for ulykke som kan føre til både skade og død. En skal aldri akseptere at noen kjører i påvirka tilstand. Da bør du varsle.

Han minner også om at det er mulig å hindre ruskjøring, hvis det er forsvarlig.

– Hvis du vurderer at det er riktig og forsvarlig, kan du ta nøkler eller på annen måte hindre at kjøring finner sted. Og samtidig varsle politiet, sier Sæter.

Flere politibåter

Promillegrensen på sjøen er i dag 0,8 for førere av fritidsbåt.

Politistasjonssjef i Kragerø, Øystein Skottmyr, skulle helst ønske det var nulltoleranse for alkohol på sjøen.

– Selv om det er litt andre regler på sjøen enn det er på land, så burde folk ha nulltoleranse. Rett og slett av hensyn til seg selv og sikkerhet til andre personer.

Skottmyr understreker at politiet har satt av ressurser til å følge med båttrafikken i sommer. Det er flere politibåter på sjøen på Sør- og Østlandet. I tillegg forteller han om et godt samarbeid med både restaurantbransjen og Kystvakta.

– Og trenger vi flere båter, så får vi tak i det.

På dagtid er fokuset på fart, slik at badende kan gjøre dette trygt. Så rettes innsatsen mot sentrumsområdet.

– Spesielt er fokuset på når alle har vært på «skjæra» og skal inn til restauranter og når de skal hjem etterpå.

Frykter for sommeren

Henning Taraldlien er glad for politiets innsats.

– Det blinker blått uti her hele tiden, sier han.

Men restauranteieren bekymrer seg likevel for den kommende sesongen.

– Det har vært så mange ulykker. Og de er så alvorlige.

Han nevner mange nye båteiere, gjerne med store farkoster, lite erfaring og rus inkludert.

Når han eller vaktene ser fulle folk i ferd med å kjøre båt, reagerer de raskt. De fleste tar det pent, men ikke alle.

– Det er ikke så lett noen ganger. Det er mange som er påståelige, sier Taraldlien.