Ny kraftrapport fra NHO og LO: Nå frykter de for arbeidsplassene

Norge er ikke forberedt på kraftetterspørselen som kommer i årene fremover.

Det slås fast i rapporten «Kraftløftet», som fredag morgen overleveres til regjeringen fra LO og NHO.

Der kommer organisasjonene med klare råd om hvordan de mener kraftkrisa bør løses.

Målet er å sikre nok kraft til bedrifter og husholdninger, samtidig som klimaet blir ivaretatt.

Opplever allerede at prosjekter må legges til side

Situasjonen i Norge beskrives som prekær, med en dramatisk økning i behovet for mer kraft til industrien.

Dette er noe mange arbeidstakere allerede kan kjenne seg igjen i.

– Vi må ha kraft og vi må ha det fort, sier Tor Morten Thorsen alvorlig.

Han er leder for Herøya arbeiderforening i Porsgrunn, og klubbleder i selskapet Bilfinger.

Vi møter han i en stor fabrikkhall sammen med LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Bedriften Thorsen jobber for, leverer vedlikeholdstjenester til de andre store aktørene på Herøya, som er Norges største industriområde.

Han legger ikke skjul på at fremtiden ser krevende ut for de mange bedriftene i nærområdet.

Om de store bedriftene begynner å slite, får det raskt ringvirkninger for de andre aktørene i bransjen.

– Det er allerede mange prosjekter som legges til side fordi det ikke er mulig å få strøm.

Fristende pakker og bedre strømmuligheter i utlandet kan om få år føre til at mange arbeidsplasser forsvinner ut av landet, mener han.

– Hvor raskt vil det skje?

– Det vil gå noen år, men vi snakker ikke om mange, mener den erfarne industriarbeideren i Porsgrunn.

– Man må prioritere den industrien som allerede er her, og den må bli grønn. Hvis ikke går det galt, mener Thorsen.

Enormt behov

Kartleggingen LO og NHO har gjennomført, viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh i økt kraftforbruk.

Det innebærer i tilfelle en dobling av Norges kraftproduksjon.

Etterspørselen i dag er langt høyere enn Energikommisjonens anbefalinger om å øke krafttilgangen med 60 TWh de neste ti årene, står det i rapporten.

Dette er også viktig for hver enkelt av oss. Det handler om fremtidens velferd, mener de to organisasjonene.

– Dette gjelder arbeidsplasser og strøm til husholdningene. Denne rapporten viser at det må handles straks. Det må bygges ut mer kraft så raskt som overhodet mulig, sier Ole Erik Almlid.

Peggy Hessen Følsvik mener rapporten beskriver hva slags produksjon vi har av kraft i dag og hva som er nødvendig for at dagens industri skal bli mer klimavennlig.

– Dette er et faktagrunnlag for å ta samtalene og debattene fremover, sier hun til NRK.

– Uten mer kraft blir det ikke nok og rimelig nok kraft for hverken folk eller industri.

Ber kommunene revurdere vedtak om vindkraft

Både LO og NHO ber også kommuner over hele landet om å revurdere tidligere vedtak om å si nei til vindkraft.

– Vi trenger mer vindkraft, vannkraft og havvind. Vi trenger energieffektivisering og mer solkraft. Og det må skje raskt. Det er det som kreves for å opprettholde og bygge ny, grønn industri, sier Almlid.

Elisabeth Sæther (Ap), statssekretær i Olje- og energidepartementet, mener mange aktører må dra lasset sammen.

– Regjeringen må fortsette med å jobbe for å få flere gode rammevilkår på plass. Samtidig er det viktig at kraftprodusentene og nettselskapene kjenner sin besøkelsestid, og får opp nye prosjekter, sier hun.

Ikke minst er Sæther glad for at rapporten peker tydelig på lokalpolitikernes rolle i mange av spørsmålene om kraftproduksjon.

– Kommunene som ønsker å sikre arbeidsplasser i fremtiden, og skape nye industrimuligheter for egne kommuner, må sette av arealer til ny kraftproduksjon. Ellers får vi ikke dette til, sier hun til NRK.

– Hoderystende

Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre, mener LO og NHO har gjort en solid jobb, men er lite imponert over regjeringens innsats på kraftfeltet.

Han mener rapporten kommer med en rekke tiltak som regjeringen burde startet på for lenge siden.

– Prisen for dette betaler folk gjennom høyere strømregninger, samtidig som industrien mister konkurransekraft når kostnadene øker, mener han.

Han mener regjeringen har gjort lite for å redusere konsesjonsbehandlingstiden for kraft og nett.

– Avstanden mellom regjeringens kraftretorikk og realitetene har aldri vært større. Det er hoderystende.