Gigantiske klimakutt-prosjekter kan ryke

Industrien i Grenland har konkrete prosjekter som vil fjerne over 1,5 millioner tonn CO2-utslipp i området.

Til sammenlikning slipper all veitrafikk i Norge ut 8,7 millioner tonn årlig, ifølge 2021-tall fra SSB.

For å klare det, trengs store mengder kraft.

Men strømmen kommer kanskje ikke tidsnok.

Før jul anbefalte Statnett at ny kraft fra det første havvind-prosjektet til Norge, «Sørlige Nordsjø 2» legges til Kvinesdal i Agder.

Det legger nå også olje- og energiminister Terje Aasland til grunn.

Industrien i Grenland er skuffet.

– Vi trenger å få ført mer strøm hit, og dette ville gitt strøm raskt, sier administrerende direktør ved Herøya industripark, Sverre Gotaas.

Når strømmen kommer inn et annet sted i landet, må den fraktes videre for at industrien i Grenland kan ta den i bruk.

Men ifølge Statnetts planer vil byggingen av linjenettet skje først etter 2030.

– Det blir for sent for oss. Vi må ha dette rundt 2030, sier Gotaas.

Klimakutt-prosjekter i fare

Det betyr at flere av klimakutt-prosjektene på Herøya kan ryke, bekrefter Gotaas.

– Får vi ikke strømmen vi trenger, vil flere av disse prosjektene som trenger elektrisitet for å kutte CO2-utslipp, stå i fare, sier Gotaas.

Havvind-prosjektet «Sørlige Nordsjø 2» er det eneste konkrete prosjektet industriparken vet kommer til å bli bygd ut, og som vil bli lyst ut i år.

Den neste runden med utlysning av areal til havvind er planlagt i 2025.

– Vi vet at det snakkes om vindkraftprosjekter som ligger nærme og som er mer aktuelle å legge hit, men det er på tenkestadiet, sier Gotaas.

2500 nye arbeidsplasser

Blant nye store prosjekter som venter på å etablere seg på Herøya industripark, er Vianode sin milliardinvestering i ny batterifabrikk.

Dersom alle prosjektene slår til, kan industriområdet få 2500 nye arbeidsplasser.

Men uten strøm blir det brems i både klimakutt og milliardinvesteringer.

– Da er jeg redd vi skyter oss selv i foten, sier Gotaas.

Nå håper industrien at olje- og energiministeren trykker på for å få fortgang i utbyggingen av linjenettet.

Viktigste klimatiltak kan bli skrotet

SV-politiker Ådne Naper frykter at krafta fra ny havvind ikke rekker fram til industrien i Grenland før nærmere 2040.

– Det vil si at vi må skrote en del av de viktigste klimatiltakene i norsk industri som ligger i Grenland. Eller så må vi ha kraft på en annen måte, sier Naper.

Han er leder i hovedutvalg for klima, areal og plan i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Dette handler ikke bare om nye arbeidsplasser og klimakutt, men også om hvordan oljenasjonen Norge skal omstilles, påpeker han.

Naper håper at olje- og energiministeren utfordrer Statnett sin anbefaling om å legge kraftkabelen til Agder.

Lover raskere behandling

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) forventer at Statnett vurderer hvilke nettforsterkinger som er nødvendige for at Norge skal kunne bygge opp nye grønne næringer, elektrifisere samfunnet og oppnå sine klimamål.

– Å sikre et godt nett som svarer ut industriens behov for nettforsterkninger er en viktig oppgave for regjeringen, sier han.

En eventuell forsterkning av nettet mellom Agder og Grenland må Statnett søke konsesjon om fra energimyndighetene.

Regjeringen har sørget for at søknader om dette skal behandles raskere i NVE.

Derfor anbefaler de Kvinesdal

Kvinesdal som tilknytningspunkt er en anbefaling, presiserer Statnett.

Den er basert på hvordan havvind påvirker kraftsystemet, kostnader, nærhet og langsiktig utvikling av havvind.

– Kvinesdal er allerede et sterkt punkt i transmisjonsnettet, og havvinden kan tilknyttes uten større nett-tiltak, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Martha Hagerup Nilson.

Hun ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt med framtidige løsninger for havvind i Grenland også.

Statnett har allerede startet arbeidet med å forsterke nettet mellom Sørlandet og Østlandet.

Dette tar ofte 7–12 år, men både Statnett og myndighetene jobber med å korte ned tida på prosessen, opplyser Nilson.

– Mer industri bør legges der kraften produseres