Hopp til innhold

Henter vraket av «Hydro» opp av Tinnsjøen

RJUKAN/TINN (NRK): Snart kan alle bli med på en reise 430 meter ned i dypet av Tinnsjøen. Unike 3D-bilder og video skal gjøre det mulig å besøke vraket av tungtvannsferja «Hydro» som ble senket av sabotørene i 1944.

DF Hydro

TIL OVERFLATEN: Jernbaneferja D/F Hydro ble senket av norske sabotører i 1944. Nå skal ny teknologi bringe vraket opp fra dypet av Tinnsjøen.

Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

I flere dager har en flåte med teknisk måleutstyr ligget ute på innsjøen der jernbaneferja D/F «Hydro» ble senket etter eksplosjonen.

Aksjonen til de norske motstandsmennene skulle stoppe forsendelsen av 49 tønner med tungtvann fra Rjukan til Tyskland. Mange mener denne senkingen, som kostet 18 menneskeliv, bidro til å stoppe Hitlers planer om å utvikle atomvåpen og kjernekraft.

Vraket av Hydro opp fra Tinnsjøen

I flere dager har en flåte med teknisk måleutstyr ligget ute på Tinnsjøen, på stedet der jernbanefergen DF Hydro ble senket av norske sabotører i 1944.

Foto: Torbjørn Morvik / NRK

Med ny teknologi skal vraket av jernbaneferja for første gang komme opp fra dypet.

Ned i dypet

Runar Lia

Museumsdirektør Runar Lia vil ta med besøkende på tungtvannsmuseet til dypet av Tinnsjøen.

Foto: Torbjørn Morvik / NRK

– Med animasjon og 3D-modeller skal vi lage en reise ingen har vært med på tidligere. Vi kan «gå» rundt vraket på bunnen av Tinnsjøen, se tønnene med tungtvann og de gamle jernbanevognene som sto på dekket, sier en entusiastisk museumsdirektør Runar Lia ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) på Vemork.

Besøkende på museet kan snart se hvordan det ser ut ved ferja i dag, mer enn 70 år etter sabotasjeaksjonen.

De nye tredimensjonale modellene blir utviklet av forskere ved NTNU i Trondheim og Kongsberggruppen. Kartleggingen gjøres med fotomosaikk og en sonar som sender en bred stråle av lydbølger ned over sjøbunnen.

Her kan du lese mer om D/F Hydro i Wikipedia.

10.000 bilder

M/F Storegut

M/F «Storegut» er på vei ut fra Tinnoset med mannskaper og utstyr til den nye kartleggingen som Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) har satt i gang.

Foto: Torbjørn Morvik / NRK

– Vi samler inn mer enn ti tusen bilder som, sammen med dataene fra sonaren, settes sammen til en detaljert datamodell av vraket. Det blir så nøyaktig at du kan se detaljer på mindre enn en centimeter, sier Martin Ludvigsen, professor i undervannsteknikk ved NTNU.

Ludvigsen sitter i direktørsalongen på M/F «Storegut» og følger kartleggingen. På skjermen har han en modell av et skipsvrak i Trondheimsfjorden, kartlagt med samme metode som de nå bruker i Tinnsjøen.

– Se her, sier han og peker. – Det er som om vi har fjernet vannet og ser vraket slik det ligger på bunnen.

Tungtvannstønne i Tinnsjøen

Tønnene med tungtvann ligger fortsatt på 430 meters dyp i Tinnsjøen.

Foto: Stiftelsen Deuterium

Verdensarv

Kartleggingen vil gjøre den gamle ferja til Norges best dokumenterte skipsvrak og gi Riksantikvaren og vernemyndighetene mulighet til å følge med på utviklingen nede i vannet.

D/F «Hydro» står på Unescos verdensarvliste, og Norge må jevnlig rapportere om vrakets tilstand.

– Det viktige nå er å se utviklingen og tilstanden til vraket i forhold til hvordan det så ut første gangen noen var der nede med kamera i 1993, sier Lia.

Området er fredet og gravplass for 18 mennesker. Lia ønsker derfor en oversikt over stedet.

– Er lanternene fortsatt på plass på ferja? Ligger tønnene med tungtvann der? Hvordan står jernbanevognene? Med denne kartleggingen kan vi sikre at ingen seinere går ned og gjør inngrep eller henter ting opp fra dypet, sier han.

Modell av vrak i Trondheimsfjorden

Modellen av et skipsvrak i Trondheimsfjorden er kartlagt med samme metode som nå brukes i Tinnsjøen.

Foto: NTNU