På Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i Bø er Kåre Fosstveit og Eva Marie Støa i full gang med å rigge opp tredemøllen. Her har Kåre svettet ut adskillige liter. Han var nemlig en av deltakerne i en studie som startet i 2012.
Studien tok mål av seg å vise at intervalltrening har en positiv effekt på langtidsblodsukkeret hos diabetesrammede.
– Jeg fikk bedre kondisjon og blodsukkeret stabiliserte seg på et lavere nivå, sier Kåre Fosstveit.
– Hva med medisinbruken?
– Den har stabilisert seg.
Intervalltrening som gir økt puls og pust gir god effekt.
Foto: Roald Marker / NRKVanligvis øker medisinbruken med alderen. Men med intervalltrening går den altså ned eller stabiliserer seg. En må likevel trene slik at både pust og puls øker merkbart, men ikke slik at man er helt utslitt, forteller leder for studien, Eva Marie Støa.
– Vitsen er å trene så hardt at du kjenner at du puster og peser litt. Dersom du forsøker å snakke, så blir det bare i korte setninger.
Det mener hun er et viktig poeng slik at trening ikke skal føles som et uoverstigelig hinder for diabetes 2-rammede.
Gode resultater
Eva Marie Støa er fornøyd med resultatet av studien. Å få den publisert i et anerkjent tidsskrift er heller ikke så verst.
Foto: Roald Marker / NRKTo grupper med 19 personer hver trente i tre måneder. Den ene trente moderat, den andre etter intervallprinsippet. Dataene ble behandlet av en gruppe på HSN i Bø, og i fjor kom konklusjonen: Langtidsblodsukkeret ble redusert med åtte prosent i høyintensivgruppen.
– Det er et veldig godt resultat med tanke på en varighet på bare 12 uker. Å øke oksygenopptaket og redusere langtidsblodsukkeret vil også redusere risikoen for å utvikle andre sykdommer, som hjerte- og karsykdom, sier Eva Marie Støa.
Det betyr ikke at moderat trening er verdiløs. Den har samme positive effekt som for alle.
Startet på egen hånd
Nå er studien publisert i det anerkjente tidsskriftet « European Journal of Applied Physiology»
– Det er vi veldig godt fornøyd med, smiler Eva Marie Støa.
Også Kåre Fosstveit er fornøyd med effekten treningen ga. Da studien var ferdig, fortsatte han og flere av de andre å trene på egen hånd.
– Vi finner oss noen motbakker, løper opp slik at puls og pust øker, men holder ikke på i mer enn to minutter. Så går vi sakte ned og tar en ny runde, gjerne et par ganger. Absolutt å anbefale! sier Kåre Fosstveit.
Effekten av treningen var så positiv at Kåre Fosstveit fortsatte å trene på egen hånd.
Foto: Roald Marker / NRKLes også:
