– Systemet gir feilaktige ADHD-diagnoser

Fastlege Gisle Roksund mener vi må gjøre noe med skolesystemet for å hindre overdiagnostisering av ADHD, særlig blant unge gutter.

Gisle Roksund

Fastlege i Skien, Gisle Roksund, mener systemet må gjøres noe med.

Foto: Stine Hansen Bakkebø

Tall fra reseptregisteret viser at bruken av ADHD-medisiner er tredoblet på ti år.

Roksund frykter Norge når amerikanske tilstander om ikke noe gjøres noe med skole og barnehage.

– I USA har jo dette tallet steget dramatisk, og denne økningen er jeg veldig bekymret for. Egentlig er dette et uttrykk for at vi ikke tilpasser skole- og oppvekstvilkårene til den urolige kroppen som mange smågutter er, sier Roksund.

Viktig å følge med på økningen

Fastlegen mener nøkkelen til å til å få ned bruken av ADHD-medisin ligger i å se på skole- og barnehagesystemet. Han understreker at noen har god nytte av medisiner, men han mener det er spesielt viktig å følge med på økningen blant unge gutter.

– Det er jo en måte for skolen å få ekstra ressurser til disse, istedenfor å tenke en organisering rundt dette som skaper rom for uro og ukonsentrasjon som finnes naturlig blant en del unge.

– Så samfunnet medisinerer på en måte barn og ungdom for å få penger til systemet?

– Ja, vi setter diagnoser som på kort sikt kan gi ungene ekstra ressurser i undervisningssammenheng, men som på lang sikt vil skade, sier Roksund.

Reiser en viktig debatt

Robin Martin Kåss

Tidligere statssekretær i Helsedepartementet, nå bedriftslege, Robin Kåss, mener fastlegen reiser en viktig debatt.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Tidligere statssekretær i helsedepartementet og bystyremedlem i Porsgrunn Arbeiderparti, Robin Kåss, mener Roksund reiser en viktig debatt.

– Diagnostisering og medisinering skal ikke komme i stedet for å tilrettelegge skolehverdagen. Noen ganger kan en diagnose hjelpe lærerne til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, men det må ikke være slik at en diagnose eller en tablett kommer i stedet for, sier han.

Kåss mener det kan være god grunn til å se på systemet.

– Nå har vi et system som kanskje ikke er så godt tilpasset en del unge gutter som liker å være fysisk aktive, og som kanskje ikke klarer å sitte så mye i ro. Da er en tilrettelagt undervisning eller mer praktisk læring viktig, sier han.

– Et felles samfunnsansvar

Fastlege Gisle Roksund mener utviklingen er et felles samfunnsansvar.

– Oppfordringen min går to veier. Den ene går til medisinerne, psykologene og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger. Vi skal være ytterst forsiktige med å stille de diagnosene, og det må være unger som ikke bare sliter på skolen. De må også slite i alle andre sosiale sammenhenger, før man skal kunne stille slike diagnoser.

Den andre gruppen Roksund henvender seg til er skolene og barnehagene.

– De må organisere dette tilbudet slik at det gir utløp og rom for naturlig uro hos små barn og ungdom.

Han mener temaet bør opp på politisk hold for å få gjort endringer.