NRK Meny
Normal

Forbedrer læringen med elektrisk «tenkehette»

Forskere endret folks læringsvilje med lett strømpåvirkning i hodeskallen.

I magasinet Journal of Neuroscience forteller to begeistrede psykologer i denne måneden at de har lykkes i å lure hjernen til en rekke forsøkspersoner med lett elektrisk spenning.

Spenningen tilsettes med en tenkehette, og tanken bak er besnærende lik Petter Smarts tenkehette, selv om psykologene har valgt ikke å bruke designet med takstein, pipe og rede med skrikende ravnunger.

Petter Smart med tenkehette

En av Petter Smarts mest kjente oppfinnelser er tenkehetten. Nå har forskere ved Vanderbilt University klart å gjenskape en tenkehette, som skal ha hatt en viss effekt på læringen til forsøkspersonene. Riktignok uten ravnereir og pipe.

Foto: Gjengitt med tillatelse fra Disney

Effekten er iallfall tilstede, skal man tro konklusjonene i psykologenes rapport.

Tre grupper forsøkspersoner ble utstyrt med elektroder dyppet i saltvann. To av gruppene fikk en mild elektrisk spenning sendt gjennom hodet, mens den siste gruppa var en blindet kontrollgruppe.

Hjernen «sa fra» dobbelt så sterkt

Den delen av hjernen som fikk spenningen er i tidligere studier vist å gi fra seg et lite, elektrisk hikk hver gang man gjør en feil. Det er ikke kjent hvorfor det skjer, eller hvilken fysiologisk effekt det har, men forsøket ved Vanderbilt ble igangsatt for å se om det gikk an å lure denne elektriske impulsen.

De to gruppene som fikk spenning gjennom hodeskallen fikk det i motsatt retning. Én gruppe fikk strøm fra isse til hake, eller anodal – den andre fikk strøm i motsatt retning, eller katodal. Ingen av gruppene rapporterte om ubehag, bare en lett kiling i ansiktet. Den tredje gruppen fikk en placebovariant som gjenskapte denne lette kilingen.

Tenkehette

Slik ser det ut når forsøkspersonene blir utsatt for en mild elektrisk spenning.

Foto: John Russell / Vanderbilt University

Hos de to elektrifiserte gruppene så psykologene fort den effekten de var ute etter. Etter tjue minutter ble forsøkspersonene satt til å løse enkle oppgaver, og den elektriske hjerneaktiviteten hos hver enkelt forsøksperson ble analysert.

Hos gruppen som fikk strøm fra isse til hake så forskerne at det elektriske «hikket», som signaliserte en feil, var dobbelt så sterkt som før. Det fikk også en konsekvens for hvordan gruppa oppførte seg: De gjorde færre feil og lærte fortere av de feilene de gjorde.

Den andre gruppen viste motsatt tendens. Det elektriske hikket var svakere enn normalt, og gruppa gjorde flere feil og lærte langsommere.

– Det betyr at vi kan påvirke hjernen din til å gjøre deg mer forsiktig, du vil gjøre færre feil og du vil ha lettere for å tilpasse deg nye situasjoner, sier psykolog Robert Reinhardt, en av de to psykologene bak studien.

– Spennende, men noe overdrevent

Endringene i atferd var på om lag fire prosent. Ikke nok til at forsøkspersonene selv oppdaget det, men nok til at endringen var merkbar.

Tom Eichele er klinisk nevrofysiolog ved Haukeland universitetssykehus. Han har lang erfaring med å lese feilsignaler i hjernen, og han synes forskningen er spennende.

– Den absolutte endringen i atferden er på omtrent fire prosent, så pressemeldingen er nok noe overdreven. De tolker funnene dithen at dette kan ha dramatiske konsekvenser for prestasjoner i hverdagen utenfor laboratoriens fire skjermede vegger, og det er nok noe som bør testes, sier Eichele til NRK.no.

Forskerne bak rapporten peker på en rekke bruksområder for den nye metoden, som i cockpiter, feltoperasjoner, lesesaler og klinikker, men Eichele mener det fortsatt er noe tidlig.

– Jeg vil håpe at andre forskergrupper setter et utropstegn og spørsmålstegn ved dette funnet, og prøver å uavhengig gjenskape dette i andre, gjerne mer komplekse og realistiske oppgaver, for eksempel der feil kan ha katastrofale konskevenser, sier han, og nevner flysimulatorer som en trygg arena.

I tillegg så forskerne mulighet til å bruke metoden til å normalisere hjerneaktiviteten hos pasienter med psykiatriske diagnoser. Det trekker de dithen at metoden kan brukes i behandling av sykdommer som schizofreni og ADHD, som begge er linket til feilkoblinger i samme hjerneområde.

– I hvilken grad dette ville ha en effekt er usikkert. Normalisering av denne hjerneaktiviteten er ikke ensbetydende med bedring av symptomer, sier Eichele.