Tredobling av ADHD-medisinerte - lege roper varsku

– Dette er jeg veldig bekymret for, sier fastlege og tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, i Skien.

– En dramatisk økning

– Dette er en del av en stor internasjonal trend, der vi ser at det er en betydelig økning i både diagnostikk og medikamentell behandling av ADHD hos unge, og spesielt hos unge gutter, sier Roksund.

Han mener at økningen er dramatisk.

For ti år siden var det 11.879 personer i Norge som fikk medisiner for å behandle ADHD. Det vil si at knapt 2,6 per 1000 nordmenn hadde fått diagnosen.

I fjor fikk 34.021 nordmenn medisiner mot ADHD. På ti år har altså snittet økt til at 6,7 per 1000 blir medisinert mot denne sykdommen.

• NRK Ytring: Når diagnosene blir religion

En nevrologisk forstyrrelse

– Det er flere årsaker til at vi finner en økning i bruk av ADHD-midler i Norge. En av årsakene er at vi har fått bedre diagnosekriterier og bedre opplæring av klinisk personale, slik at barn som tidligere hadde mer udefinerte vansker, har fått en ADHD-diagnose og fått forsøke ADHD-medisiner, sier avdelingsleder Heidi Aase, som jobber i ADHD-prosjektet hos Folkehelseinstituttet.

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker. Mer enn halvparten har en eller annen form for atferdsforstyrrelse og mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker, skriver Folkehelseinstituttet.

– Jeg stiller jo da det spørsmålet: Hva slags samfunn er vi i ferd med å lage, som gjør at vi gir ungdom konsentrasjonsforbedrende medisiner i det omfanget. Det er jeg veldig skeptisk til, sier Roksund.

14 millioner doser

I 2004 ble det skrevet ut 4.405.697 doser for til sammen 75.776.984 kroner.
I fjor ble det skrevet ut 14.321.795 doser ADHD-medisin for til sammen 194.504.704 kroner.

De fleste medisinene er sentralstimulerende midler, og regnes som narkotika.

– Det er klart at ADHD fins, og noen kan ha bruk for medisiner og ha nytte av det. Men dessverre er det blitt slik at kravet til en del gutter om å sitte rolig og konsentrere seg om en del ting som de ikke er så veldig interesserte, er blitt så store at mange sliter, sier Roksund.

– Da jeg var liten gutt så fikk vi løpe rundt i skogen og leke cowboy og indianer og hoppet og danset. Nå sitter de inne rundt PC-er og ipader og tvinges inn i en ramme som ikke passer for unge, ville gutter. Og å diagnostisere disse med konsentrasjonsvansker og stemple dem med ADHD, blir ofte feil, mener Roksund.

• Roksund i Dagens medisin: Hva slags samfunn skaper vi?

Flere gutter enn jenter

12.891 av dem som fikk ADHD-medisiner i fjor, var jenter. 21.130 var gutter.

Hvorfor det er en større andel gutter enn jenter som har fått diagnosen, er noe også Aase i Folkehelsa ønsker å finne svaret på.

– Noe av hovedforskjellen er vel knyttet til det at jenter med ADHD i mindre grad har utagerende adferd. De har mer av oppmerksomhetsvanskene og mindre av den kroppslige uroen, som syns og forstyrrer mest for omgivelsene, sier Aase.

Hva som er årsaken til lidelsen, er fremdeles ikke helt klarlagt. Men man knytter det til noen forandringer i hjernen og hvordan områder i hjernen kommuniserer med hverandre. Når den kommunikasjonen ikke er effektiv nok, så får det utslag i adferd.

Underdiagnostisert tidligere eller overdiagnostisert nå?

– Jeg er bestemt sikker på at vi er i ferd med å overdiagnostisere en stor del av ungdommene våre på dette, sier Roksund.

Aase er uenig i dette.

– Vi kan absolutt anta at det har vært et underdiagnostisering tidligere. Det har gått fra 0,2 prosent i 2004 til 0,7 prosent i fjor, mens man antar at forekomsten av ADHD på verdensbasis ligger nærmere fem prosent, sier Aase.

Blant dem som tidligere dro til sjøs eller gikk i lære et sted i stedet for å fortsette på skolen, kunne man kanskje funnet et høyere antall udiagnostiserte ADHD-tilfeller.

– Nå er det kanskje færre alternativer for denne gruppen, i og med at også yrkesrettede fag er mer teoretiske, sier Aase.