Hopp til innhold

Friskolene tar over grendeskolene i bygdene

TUDDAL (NRK): Det er tre ganger så mange elever som går på Montessoriskole som for ti år siden. Mye av årsaken er folk på bygda som prøver å redde den lokale skolen sin.

Tuddal skule i Hjartdal

VIL REDDE SKOLEN: Foreldre i Tuddal ønsker å redde den lokale skolen ved å etablere en privatskole når den offentlige skolen skal legges ned.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

Selv om barna leker, smiler og ler i skolegården henger det en mørk sky over Tuddal skole i Telemark. Tuddal er en av to skoler i kommunen som skal bli lagt ned, og elevene skal flyttes til en større skole i sentrum av kommunen.

Sondre Bondal, forelder frå Bondal

Sondre Bondal frykter at barnet hans skal få en og en halv time reisevei til og fra skolen.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

– Det har seg jo så enkelt som at det blir lang reisevei for mange. I verstefall kan det føre til fraflytting fra bygda, sier Sondre Bondal.

Han er en bekymra pappa, og en av initiativtakerne til å etablere en Montessori-skole der Tuddal skole skal legges ned.

– Hvis vi må flytte får det store konsekvenser for hele bygda. Det er jo derfor vi ser på muligheten for en Montessori skole, sier Bondal.

Tre ganger så mange Montessori-elever

Eirin Eikås i Norsk Montessoriforbund

Eirin Eikås i Norsk Montessoriforbund mener det er politikk som er årsaken.

Foto: Tomas Moss

Situasjonen i Tuddal er ikke unik. Fra 2005 til 2016 har antallet elever som går på Montessori skole økt fra i underkant av 1400 elever til nesten 4200.

Eirin Eikås i Norsk Montessori-forbund legger ikke skjul på at en stor del av økninga skyldes nedlagte skoler i distrikta.

– Det er jo ikke noe tvil om at store deler av økninga skyldes nettopp nedlagte grendeskoler som gjenoppstår som Montessori-skoler på initiativ fra foreldra, sier Eikås.

Skylder på regjeringas økonomipolitikk

Bengt Halvard Odden

Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvard Odden mener regjeringas inntektssystem gjør at de ikke har økonomi til å opprettholde tre skoler i kommunen.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvard Odden (Ap) ønsker ikke legge ned to av tre skoler i kommunen. Men mener det er ikke nok penger til å beholde alle tre skolene.

– Vi vil ikke legge ned, men har ikke nok penger. Vi blir straffa for regjeringas politikk de siste åra. Vi blir straffa for at vi ikke ønska å slå oss sammen, og generelt så gir det nye inntektssystemet for kommunene en dramatisk endring.

Statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet, Kristin Holm Jensen (H) er ikke enig.

Kristin Holm Jensen

Statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet, Kristin Holm Jensen sier Hjartdal kommune har bedre økonomi en gjennomsnittet.

Foto: NRK

– Hjartdal har hatt en større vekst i kommuneøkonomien de tre siste åra, enn de fire foregående. Så det er mulig å levere tjenester der også, sier hun.

Hun er uenig med ordføreren i at kommunen blir straffa fordi de sa nei til å slå seg sammen.

– Hvis man velger å være en liten kommune, så kan man ikke sende ekstraregninga for kostnader for administrasjon til andre kommuner sånn som man kunne før, sier hun.

Vil redde bygda

Og mens politikerne diskuterer økonomi og årsaker, er Bondal mest opptatt av å sikre skoleframtida til barna.

– En av grunnene til at vi gjør det her, er for å få ro rundt den skoledebatten. Og ikke gå og bekymre oss foran hvert eneste budsjett som blir lagt fram.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark