Ny inntektsramme i Kommune-Norge: – Altfor dårlig

NRK skrev opprinnelig at Larvik kommune ikke har eiendomsskatt. Det stemmer ikke. Larvik innførte eiendomsskatt i 2023.

Gulla Løken mener regjeringen får det til å se ut som at de tar fra de rike og gir til de fattige – uten at det er tilfelle.

Denne uka la regjeringen frem den nye inntektsrammen for norske kommuner.

Larvik-ordføreren fastslår at de økonomiske forskjellene i Kommune-Norge fremdeles vil være enorme – også med den nye fordelingsmodellen.

– Den er altfor dårlig, mener Farris-byens øverste folkevalgte.

Rådgiver Håvard Moe i KS Konsulent bekrefter at forskjellene mellom kommunene vil fortsette å være store.

Reagerer på ordførerens reaksjon

Ifølge kommunalminister Erling Sande (Sp) er målet med den nye inntektsramma å sette alle kommuner i stand til å tilby like tjenester. Gulla Løken mener likevel at ordningen ikke er rettferdig.

Statsråden synes det er oppsiktsvekkende at en Høyre-ordfører kritiserer omfordelingen og viser til at Solberg-regjeringen ikke klarte å utjevne forskjellene i Kommune-Norge.

Med den nye inntektsrammen vil Larvik kommune få 502 kroner mer per innbygger enn i dag, viser et anslag fra regjeringen.

Træna kommune kommer best ut med 19.125 kroner mer per innbygger, mens Frøya vil miste drøyt 13.000 kroner per innbygger.

Moe i KS Konsulent forklarer at små kommuner med store lokale tillegg som eksempelvis kraft, vil komme best ut med den nye fordelingsmodellen.

Kommunene Oslo, Asker og Bærum, samt oppdrettskommuner, vil måtte bære det meste av byrden.

– Det er himmelstore forskjeller, sier Moe.

Har sett bort fra kraftinntekter

Når regjeringen har sett på inntektene i de ulike kommunene, har de ikke regnet med inntekter fra kraft, havbruk og eiendomsskatt.

På grunn av slike variasjoner vil det fortsatt være forskjeller, ifølge Sande. Samtidig mener han forskjellene nå er så store at regjeringen ville ta tak.

– Kommuner som stiller områder disponibelt til energi skal vinne på det, mener kommunalminister Sande.

Han er opptatt av at kommuner skal ha mulighet til å påvirke sin egen fremtid.

Kommuneopprøret fortsetter

Larvik har tatt initiativ til et opprør, som også 50 andre kommuner har blitt med på.

Håvard Moe tror det ville skapt enda mer opprør dersom folk var klar over hvor store økonomiske forskjeller det er mellom kommunene her i landet.

Larvik er en lavinntektskommune, noe som gjør det vanskelig å levere et tilfredsstillende tilbud innen sykehjem, skole og barnehage.

– Ulikhetene i Kommune-Norge er i ferd med å bli vår tids store utfordring. Det må vi gjøre noe med, sa Gulla Løken til NRK tidligere i vår.

Hun vil ha en helt ny reform som tenker nytt om den økonomiske fordelingen i kommunene.

– Adressen ikke skal bestemme hvor godt skole- eller sykehjemstilbud innbyggerne får, sier Larvik-ordføreren.

– Ordføreren tar feil

Etter at NRK publiserte saken tar fungerende kommunikasjonssjef i Kommunal- og distriktsdepartementet kontakt med redaksjonen.

Statsråd Sande føler et behov for å imøtegå kritikken fra Gulla Løken.

– Larvik-ordføreren tar feil når hun sier at endringene i inntektssystemet ikke omfordeler. Vi omfordeler nesten to milliarder kroner til både små og store kommuner som i dag har lave inntekter.

Sande påpeker at dette er den største endringen på mange år.

– De største summene går til kommuner som Trondheim, Drammen, Tromsø, Lillestrøm, Fredrikstad og Sandnes. I tillegg tilfører vi kommunene 2,5 milliarder kroner i friske midler.

Statsråden sier er riktig at kommuner som har inntekter fra naturressurser får beholde noe av verdiskapingen som skjer der.

– Men gjennom sterkere utjevning av naturressursskatten og gjennom at de kommunene som har mest naturressursinntekter nå får mindre i gjennom tilskuddsordningene, bidrar også de fleste av disse med mer penger inn i systemet etter endringene.