– Jeg er redd for hva som skjer med den lille familien vår, sier Marianne Oddvarsdatter Karlsen.
Om kommunens nærværsteam forsvinner, frykter hun at datterens skolehverdag rakner.
Kutter hardt
Larvik kommune står overfor store økonomiske utfordringer. Det rammer særlig tjenestetilbud til innbyggere som allerede har det tøft.
Kommunedirektør Gro Herheim opplyser i sitt budsjettforslag at Larvik har lave inntekter, høy gjeld og stadig flere innbyggere med behov for kostnadskrevende velferdstjenester.
Dette gjelder spesielt innenfor omsorg og psykisk helse.
Forslaget preges av kraftige kutt og beintøffe prioriteringer. Østlands-Posten har nylig beskrevet en lang liste over tilbudene som rammes.
Et av forslagene er altså avvikling av nærværsteamet – som i dag har ansvaret for omtrent 50 barn som sliter med høyt skolefravær.
Det faller ikke i god jord hos brukerne og familiene deres.
Sliter med å komme seg på skolen
– Det blir mye TikTok, smiler Tuva Elise Knutsen, mens hun skroller opp og ned på mobilen.
Hun slapper av på rommet sitt hjemme hos mamma i Larvik.
Små filmsnutter og bilder flimrer forbi i et rasende tempo. Selv ligger hun rolig.
15-åringen har en autismespekterforstyrrelse, og synes det er vanskelig å komme i gang med dagen.
Selv om hun mestrer mye, er det mange viktige ting hun trenger hjelp til for å fungere i hverdagen.
Å komme seg på skolen er for eksempel vanskelig. Ofte umulig.
Dette har kommunens nærværsteam hjulpet henne med å takle stadig bedre, men nå kan det ta brått slutt.
Tjenesten er ikke lovpålagt, og er dermed blant de mange tilbudene som kuttes i forslaget til budsjett for Larvik.
– Det synes jeg er veldig dumt, for jeg trenger hjelp, sier Tuva bestemt.
Ute i stua er Marianne Oddvarsdatter Karlsen mildt sagt enig med datteren.
Hun frykter at hverdagen til den lille duoen deres blir snudd fullstendig på hodet.
Mistet syvendeklasse
Datteren gikk glipp av hele det siste trinnet da hun gikk på vanlig skole.
Da ungdomsskolen startet flyttet Tuva over på spesialskolen Frøy, med håp om at livet skulle bli enklere.
– Der gjør de alt de kan for at barna skal ha det bra. Litt ekstra også, forteller moren.
Men selv om datteren trives godt, strever hun fortsatt mye med å motivere seg til å starte dagen.
Løsningen blir ofte å være hjemme, noe moren tror kan bli et nærmest konstant problem om de ikke får hjelpen de er avhengige av.
Med skolevegring følger det også ofte depresjoner og mørke tanker, forteller moren.
– Om barn og unge med disse diagnosene ikke får den hjelpen de skal ha, kan det rett og slett bli farlig.
Verken de eller skolen får den nødvendige veiledningen og støtten de er avhengige av for at hverdagen skal fungere, mener hun.
– Dette er tøft. Ikke bare for oss, men også alle de andre barna i Larvik med lignende behov. Jeg forstår ikke hvordan dette kan rettferdiggjøres.
Eiendomsskatt kan endre regnestykket
Det forrige kommunestyret i Larvik, vedtok at budsjettforslaget 2024–2027 skulle inkludere inntekter fra eiendomsskatt.
Det er nå opp til det nye kommunestyret å avgjøre om denne skal beholdes.
Ordfører i Larvik kommune, Birgitte Gulla Løken (H), synes det er vondt å høre om Tuva.
Hun sier de er veldig opptatt av at skolevegrere og andre som trenger hjelp, fortsatt skal få det.
Det jobbes nærmest døgnet rundt med budsjettet om dagen og de ser på en rekke områder, forteller Gulla Løken.
– Høyre har sammen med de andre borgerlige partiene sagt at ingenting er fredet, og vi kommer selvfølgelig til å kutte der vi mener det gjør minst vondt.
– Hvilke muligheter ser du for å redde dette og en del andre tiltak?
– Vi er litt i gang med å se på større grep. Regulering og salg av eiendom, arealeffektivisering og strukturendringer som ikke går så direkte på tjenestetilbudet.
Østlands-Posten skrev i forrige uke at over 20 kommuneansatte har millionlønninger. Gulla Løken sier at det ikke er foreslått noe kutt i millionlønningene fra administrasjonens side, men at de sitter og jobber, og «ingenting er fredet».
– Alle må regne med å bidra.
Forstår frustrasjonen
Kommunedirektør Gro Herheim sier hun har stor forståelse for at folk frykter konsekvensene av kuttforslagene.
– Jeg synes det er veldig trist at vi er satt i denne situasjonen sammen med veldig mange andre lavinntektskommuner, hvor vi faktisk må redusere i tilbudene til dem som trenger fellesskapet aller mest, sier hun.
– Kunne man kuttet andre steder, som ikke rammer dem som strever mest?
– Vi kutter i alle tjenesteområdene våre. Som kommune må vi prioritere de lovpålagte tjenestene. Vi har ikke annet å kutte i enn det som ikke er direkte lovpålagt.
13. desember skal saken til behandling hos politikerne i kommunestyret.