Hopp til innhold

Enorme naturinngrep – fikk miljøpartienes velsignelse

I Grenland finner vi noen av de største naturinngrepene i landet. Både MDG, Venstre og SV har stort sett gitt tommel opp lokalt. Hvorfor setter ikke miljøpartiene foten ned?

Googles tomt utenfor Skien

SKOGEN FORSVINNER: Den 9. august 2019 kunne daværende ordfører i Skien, Hedda Foss Five, fortelle at gigantselskapet Google hadde kjøpt nær 2000 mål av den regulerte tomten på Gromstul.

Foto: Statkraft

Om man ser på de fire største prosjektene i Grenlands-området i Telemark, er det snakk om arealer på godt og vel 10.000 mål.

Det tilsvarer omtrent fem ganger størrelsen av Oslo sentrum.

Da må det blant annet ryddes skog.

Mye skog.

Med noen få unntak har de selvutnevnte miljøpartiene MDG, SV og Venstre stemt for reguleringsplanene lokalt.

Arbeidsplasser, inntekter og infrastruktur trumfer natur.

Plass til mer næring

I Grenland er det først og fremst snakk om næringstomter.

Store butikker lett tilgjengelig fra E18, fabrikker og næringsparker med behov for god plass.

De største prosjektene er Grenlandsporten ved Lønnebakke i Porsgrunn, Google-tomten i Skien, Frier vest i Bamble og Langrønningen i sistnevnte kommune.

Frier  Vest i Bamble

Frier vest i Bamble: Her kommer en av landets største næringsparker på et område som totalt utgjør drøye 7.000 mål.

Grenlandsporten

Grenlandsporten i Porsgrunn: I forbindelse med utbyggingen av Grenlandsporten ved Lønnebakke i Porsgrunn, har man ofret rundt 500 mål skog for å gjøre plass til en ny næringspark på 930 mål.

Gromstul Googles datalagersenter

«Google-tomta» i Skien: Området ligger ved Gromstul nord i Skien, noen kilometer utenfor sentrum av byen. Tomta er på nesten 2000 mål. Den endelige beslutningen om å bygge datalagringssenter er ikke tatt. Skogen er likevel fjernet allerede.

Langrønningen

Langrønningen i Bamble: Dagens størrelse på Langrønningen tilsvarer rundt 40 fotballbaner. Etter planen skal dette arealet dobles. Her har flere større kjeder allerede åpnet butikker.

Fellesnevneren er at enorme mengder skog er ofret. Med politikernes velsignelse.

Arbeidsplasser og inntekter til kommunen ser ut til å trumfe bevaring av hule eiker, myrer, elver og god gammeldags skog på de aktuelle stedene.

Les også Her er Norges største natur­inngrep

Collage med byggefelt

– Alt er gærent med det prosjektet

Naturvernforbundet er lite imponert over lokalpolitikernes innsats for naturen i Grenland.

– Skuffende, sier lokallagsleder Anne Mjelva.

Anne Mjelva er leder for Naturvernforbundets lokallag i Grenland.

Anne Mjelva er leder for Naturvernforbundets lokallag i Grenland.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Hun mener den såkalte Google-tomta i Skien er et godt eksempel, der det kun var Rødt som stemte mot reguleringsplanen da den ble vedtatt av kommunestyret i 2018.

Resten av partiene stemte for. Inkludert de selvutnevnte miljøpartiene Venstre, SV og MDG

Tomten ligger ved Gromstul nord i Skien, noen kilometer utenfor sentrum. Datagiganten har kjøpt nesten 2000 mål av skogeier Leopold Løvenskiold.

Selskapet vurderer å bygge et datalagringssenter, som kommunen håper vil generere både arbeidsplasser og store inntekter.

Les også Google kjøper kjempetomt i Skien

Kommunikasjonssjef Helle Skjervold i Google

Det er fortsatt ikke tatt en endelig investeringsbeslutning, men tomten er likevel ryddet for skog.

– Alt er gærent med det prosjektet. Man kan argumentere med at det bare er granåker fra før, og derfor ikke gir den store naturskaden. Men det er fortsatt skog og grøntareal. En granåker trekker også CO₂.

– Uforståelig, sier hun.

Anne Mjelva er leder for Naturvernforbundets lokallag i Grenland.

Anne Mjelva mener Google-tomta i Skien er et grelt eksempel på at politikerne ikke ser ut over egne kommunegrenser.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

NRKs kartlegging viser at tusenvis av naturområder ofres over hele landet. Hver dag.

Mjelva tror mange lokalpolitikere overser at arealer som reguleres til næring lokalt, også får en konsekvens nasjonalt.

– Man ser liksom ikke skogen for bare trær. Man ser ut av vinduet og tenker at det er mer enn nok å ta av. Men det er jo ikke det, mener lokallagslederen.

Les også NRK-funn om naturen: – Kan vise brot på Grunnlova

Oversiktsbilde over Grenlandsporten

– Ikke uten betenkeligheter

Helga Lilleland, gruppeleder for SV i Skien, sier at det var en lang prosess frem til et ja fra deres side.

Helga Lilleland (SV)

Helga Lilleland, SVs gruppeleder i Skien.

Foto: Per-Åge Eriksen

– Det var ikke uten betenkeligheter og usikkerhet.

– På dette tidspunktet vurderte vi det sånn at konsekvensutredningene var gode, og at vi valgte arbeidsplasser og utvikling fremfor natur.

– Arbeidsplasser og inntekter trumfer natur. Er dere da et miljøparti?

– Ja, men vi er fortsatt et parti som er strenge i vurderingene. Vi sier nei mange steder der andre sier ja. Det har skjedd en rekke ganger i kommunenes arealplan, understreker hun.

– Vi er et miljøparti som hele tiden går runder med oss selv.

Rådhuset i Skien

Med unntak av Rødt stemte alle politikerne i Skien for reguleringsplanen på Gromstul.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

– Hender det at dere angrer?

– Vi angrer ikke at vi stemte for reguleringsplanen, men har nok et urolig hjerte. Vi håper jo vi får det vi ønsker oss på Google-tomta.

Viktig infrastruktur

Marco Gozzi, talsperson og gruppeleder for MDG i Skien, synes Naturvernforbundet har flere gode poenger.

Marco Gozzi, talsperson og gruppeleder i MDG Skien.

Marco Gozzi, talsperson og gruppeleder i MDG Skien.

Foto: Håkon Lie / NRK

Når det gjelder Google-tomta i hans kommune, mener han imidlertid det var et riktig valg å stemme for reguleringsplanen.

– Vi har et behov for denne typen teknisk infrastruktur, som er kritisk i forhold til datasikkerhet og at landet fungerer. Vi er digitale og må legge til rette for slike ting. Det er noe helt annet enn et bilbasert handelssted langs E18, poengterer han.

Gromstul Google-tomta

Google-tomta i Skien er allerede ryddet for skog, til tross for at det ikke er tatt en endelig investeringsbeslutning fra de nye eierne.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Gozzi mener likevel at Naturvernforbundet har et poeng.

– Dessverre ser man en tendens til at lokalpolitikere ofrer natur til fordel for arbeidsplasser, men det er ikke det som har skjedd her, mener Gozzi, som følger prosessen nøye.

– Det som er rart er at de har fått hugge skog, før det er gjort en investeringsbeslutning der oppe. Likevel har man hugget. Det er vi kritiske til, understreker han.