Hopp til innhold

Vil dyrke mat på tusen tak i Stavanger: – Vi har satt oss et hårete mål

Norges første urbane folkehøgskole vil sørge for yrende planteliv både nede i gatene og oppe på takene i Stavanger.

Geir Bakken og Hege Benedicte Blom Stene på taket av Bakkens fremtidige folkehøgskole.

Geir Bakken fant denne kassen som hørte til den aller første bedriften som holdt til i lokalene. I kassen legger Hege Benedicte Blom Stene blomster, men den symboliserer også noe av det viktigste skolen skal jobbe med for et grønt skifte.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Geir Bakken skuer ut over bydelen Storhaug fra taket på det som skal bli Norges første urbane folkehøgskole.

Stavanger urbane folkehøgskole skal jobbe med det grønne skiftet i byene. «Spis Stavanger» vil bli en av helårslinjene på skolen, der elevene skal finne løsninger mot matsvinn og drive urbant landbruk.

Det handler om å benytte flere overflater for dyrking i byer, sier Bakken, som er faglig leder ved skolen.

– Her på skolen skal det gjøres plass til 140 miljøengasjerte elever. De vil få en mulighet til å hjelpe med planting, luking og foredling av planter på takene rundt om i byen, forklarer han.

Prosjektet har fått navnet Tusen tak for maten Stavanger.

Planter i plantekasse StUF

Tiril Sofie Berg planter også blomster. Blomster kan bli brukt i diverse salver, men er også viktig for fugler og insekter i byen.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Gir seg ikke før målet er nådd

Navnet har de fra Oslo-prosjektet Tak for maten Oslo. Men i Stavanger er de mer ambisiøse.

– Det vil si at vi har satt oss et hårete mål om å ikke gi oss før vi har plantet på minst tusen tak her i byen, sier Bakken.

Kort tid etter at de satte i gang på taket til den fremtidige skolen hang nabobedriften seg på. De syntes prosjektet var spennende og ønsket derfor å bli med.

– Så nå mangler vi bare 998 tak, sier Bakken med et smil.

Nabobedrift som starter med dyrking, tak nummer to

Anette Gellein og Benjamin Hickethier fra nabobedriften Consulatet, ble inspirert da de hørte om prosjektet og er allerede i gang med å plante.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Ikke bare for miljøet

Grønne tak vil også føre til en ny næringsutvikling, sier Bakken.

– Mange fine restauranter har et ønske om å ha lett tilgang til spesialprodukter som er kortreist, og dette tiltaket gjør at de kan hente det de trenger fra takene i Stavanger, sier han.

Urbant landbruk på bakkeplan sveve

Slikt kan befolkningen få mer informasjon om de ulike plantene som vokser i bybilde.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Det er en stor jobb å få kartlagt takene i Stavanger, og Bakken har derfor fått med seg både sentrumsforeningen Stavanger sentrum og de ulike frivillighetssentrene i byen.

Denne dagen er det leder for Storhaug-avdelingen Hege Benedicte Blom Stene som møter opp på taket.

– Vi har flere frivillige som er positive til dette tiltaket, og som derfor ser frem til å bidra i kartleggingen, sier hun.

Urbant landbruk vil ikke bare foregå på Stavangers mange tak. Daglig leder Anne Elisabeth Carlsen ved Nature Eco skal bidra med kunnskap om planter som vokser rundt omkring i byen.

– Om folk åpner øynene litt så vil de se at det er mange forskjellige arter som vokser i byen, forteller Carlsen.

Stavanger urbane folkehøgskole planter på taket sitt

Startskuddet for tusen tak går av like ved pipeparken på Storhaug.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Får støtte fra Bergen

Sigurd Boasson, daglig leder hos Mattak i Bergen hadde ikke hørt om planen til Bakken, men mener det burde være mulig å få til.

– Det er absolutt realistisk å nå målet om å dyrke på tusen tak i Stavanger. Det finnes mange ubrukte overflater i byene og disse kan brukes både som rekreasjonssteder og for å dyrke mat om taket egner seg for det, forteller Boasson.

Han mener dyrking på tak er et vesentlig tiltak for det grønne skiftet.

– Det er en åpenbar fordel at man vil få et økologisk mangfold i byen. I tillegg vil også transport av råvarer til restauranter i byene bli redusert, sier Boasson.

Flere nyheter fra Rogaland