Dette apoteket har kun hatt to kunder på tre år

På et litt bortgjemt næringsområde i Vestby i Follo ligger det eneste fysiske apoteket til Farmasiet.

Ifølge gründer Stig Henning Pedersen fra Sandefjord har det kun vært to kunder innom apotekutsalget siden åpningen i 2021.

Og det er nå over ett år siden forrige kundebesøk.

Utsalget eksisterer kun fordi den norske apotekloven krever at nettapoteker må ha fysiske utsalg.

Slik apoteket fremstår, gjør Farmasiet minst mulig for å trekke kunder dit.

– Bortkasta penger

Apoteket i Vestby i Follo skal være tilgjengelig for kunder på hverdager mellom 09 og 15.30. Men de som jobber der har også andre arbeidsoppgaver i nettapoteket.

– Det er bortkasta penger å etablere og innrede et apotek for kunder man vet ikke kommer, sier Pedersen.

Farmasiet-ledelsen mener dette er en av flere utdaterte regler som hindrer konkurranse, og fører til unødvendig høye priser på reseptfrie legemidler i Norge.

Må kjøpe varer fra konkurrentene

Det Farmasiet reagerer mest på, er at de må kjøpe inn alle legemidler fra de største konkurrentene sine.

De tre store internasjonale kjedene Apotek1, Vitusapotek og Boots er nemlig også de tre eneste godkjente grossistene i landet.

Grossistene av legemidler i Norge er pålagt å kunne levere legemidler til apoteker over hele landet i løpet av 24 timer.

Denne regelen gjør det i praksis helt umulig for andre å starte opp egen grossistvirksomhet, mener Pedersen.

– Hvis vi etablerer en grossist i dag så kan vi risikere at det i morgen kommer bestillinger fra hele Norge. Fra femti forskjellige apotek som kontrolleres av konkurrentene våre, som ber oss om å sende en vare hist og her.

Pedersen forklarer at de da kan bli tvunget til å sende transporter til for eksempel Hammerfest, Molde og Kristiansand med to varer i hver pakke.

– Det sier seg selv at det kan gi store tap for oss, sier Pedersen.

Paracet til ti kroner

Regelen mot å reklamere for pristilbud på reseptfrie legemidler er en annen regel som Farmasiet er lite fornøyde med.

Nettapoteket ble møtt med sterke reaksjoner da de i 2020 kjørte en kampanje med Norges mest solgte legemiddel, Paracet, til ti kroner per eske.

Seniorforsker ved Oslo Met, Siv Skarstein, uttalte blant annet til Dagbladet at dette var veldig uheldig og slett ikke bra for folkehelsa.

Begrunnelsen var at mange allerede bruker for mye reseptfrie smertestillende.

– Dette vil sannsynligvis føre til ytterligere økt forbruk, uttalte hun i oktober 2020.

Men denne regelen gjør det også mulig for store aktører å holde høye priser, mener Stig Henning Pedersen i Farmasiet.

– Mange norske forbrukere vet ikke at det finnes noen alternativer som er rimeligere enn andre, sier han.

Også Konkurransetilsynet er opptatt av prisinformasjon i apotekbransjen.

De er kritiske til å videreføre et reklameforbud.

– Konkurransetilsynet kan ikke se at det er dokumentert en sammenheng mellom lav pris og økt misbruk, og ønsker derfor at det åpnes for mulighet til å reklamere på pris, skriver de i en pressemelding.

Mye mer nettsalg i Sverige

Farmasiet er ikke det eneste selvstendige nettapoteket som ønsker store endringer i apotekloven i Norge.

Det svenske nettapoteket Apotera, som også har satset i Norge, opplever at det er langt verre for en nykommer å etablere seg her enn i Sverige.

Der selges det langt mer apotekvarer på nett i forhold til fysiske utsalg.

Ifølge administrerende direktør i Apotera, Patrick Hjetland, står nettsalg for rundt 20 prosent av salget av legemidler i Sverige, mot bare et par prosent i Norge.

– Vi henger ekstremt lagt bak. Mye av grunnen ligger nok i reguleringen, mener Hjetland.

Mener apotekvesenet fungerer godt

Farmasiet og Apotera har spilt inn kravet om endringer under en nylig avsluttet høringsrunde for en ny apoteklov.

De etablerte aktørene i apotekbransjen ønsker derimot å beholde hovedprinsippene i dagens regelverk.

I Apotekforeningen er de fleste medlemsapotekene eid av de store kjedene. De mener dagens ordninger fungerer godt.

– Det er høy leveringssikkerhet, og vi har faktisk blant de laveste prisene på reseptlegemidler i Europa, sier næringspolitisk direktør i Apotekforeningen, Thor-Arne Englund.

– En viktig grunn til de lave prisene er at Norge har tre store grossister som driver effektivt, som konkurrerer og som har stordriftsfordeler som kundene kan nyte godt av, påpeker Englund.

Apotekforeningen får støtte fra utvalget som har utredet dagens apoteklov.

De legger vekt på at dagens regler har ført til en økning i antall apotek og god tilgang på legemidler i store deler av landet.

Store endringer kan ifølge utvalget også redusere forsyningssikkerheten av legemidler i Norge, fordi markedet blir mindre interessant for de store aktørene.

Det er politikerne på Stortinget som til slutt skal avgjøre om det blir endringer i apotekloven.

Truls Vasvik uttaler seg på vegne av Arbeiderpartiet og vil ikke forskuttere noen endringer.

– Her er det nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Vasvik, som er medlem av helse- og omsorgskomiteen.

– Det er viktig at prisene ut til forbruker er lave, samtidig som det er viktig at hele landet får lik tilgang på medisiner og apotekvarer, sier han.

Store tap

Mens Farmasiet venter på politikernes behandling av ny apoteklov må de fortsatt holde liv i utsalget i Vestby.

Til nå har det vært lite lukrativt å utfordre de internasjonale kjedene i apotekbransjen i Norge.

Siden starten har Farmasiet brukt 276 millioner kroner på å bygge opp nettapoteket. Selv om omsetningen har økt mye, er tallene fortsatt røde etter snart ti år.

Det var ikke planen da de startet opp i Sandefjord med Komplett-konsernet i ryggen i 2014. Samme år som det ble tillatt med nettapotek i Norge.

– Vi tok utgangspunkt i at nettapotek var noe som norske forbrukere ønsket seg og som myndighetene heiet på.

Det har gått saktere enn vi trodde og heiaropene har ikke vært så mange som vi håpet på, innser Stig Henning Pedersen.