Fagmiljøene i Norge følger nøye med på skogbrannene i resten av verden. Ikke minst i Australia, der voldsomme branner har rast over lang tid.
– Vi lærer av brannene i Australia. Alle følger hverandre med stor interesse, sier Ove Stokkeland, som er brannsjef i Skien.
Vil se fremover, ikke bakover
Økte temperaturer fører til nye typer skogbranner.
Derfor må også nye metoder tas i bruk for å stanse dem, fastslår Stokkeland.
Lange perioder med godt vær gjør at vegetasjonen er varm, også her til lands. Dermed trenger en brann mindre energi for å spre seg.
Det så man blant annet eksempler på i 2018, med over 2000 registrerte skogbranner i Norge.
Så er spørsmålet – er vi godt nok forberedt?
Brannsjefen opplever at fokuset her hjemme er på det som har skjedd de siste 100 årene.
Han mener man heller burde konsentrere seg om hvordan det blir i årene som kommer.
– Det hjelper ikke å bare kjøpe massevis av nye biler, helikoptre og fly for å håndtere fremtiden. Kompetansen og tilnærmingen til hvordan brannene skal slukkes vil være det viktigste.
Etterlyser mer handling
Forsikringsselskapet Skogbrand, som er eid og drevet av norske skogeiere, frykter at klimaendringene kan føre til flere dramatiske skogbranner.
Selskapet opplever at kompetansen lokalt i Norge er veldig lav, og mener at en større brann vil gi en kjempestor utfordring.
De ber derfor myndighetene ta grep raskt, og komme med nasjonale planer for å kunne forebygge og bedre beredskapen over hele landet.
– Vi er helt avhengige av fokus på opplæring og beredskap, sier administrerende direktør Per Asbjørn Flugstad.
Mener de er godt forberedt
Hans Kristian Madsen, fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mener Norge er godt rustet.
Han deltok nylig på et møte i Paris, der tema var nettopp større og mer intense skogbranner.
– Det må ikke gis inntrykk av at vi ikke er forberedt. Vi har en god beredskap, som må trenes, utvikles og styrkes over tid, sier han til NRK.
Telemarksmodellen
Brannsjef Stokkeland i Skien understreker at det også skjer mye positivt.
Blant annet har selskapet Skogbrand delt ut beredskapspakker til alle skogsentreprenører.
Samarbeid med skogindustrien er også sentralt. Folk som jobber i skogen har fått trening og riktig utstyr.
– De har nå reell kompetanse om det begynner å brenne, sier han til NRK.
I Skien har Stokkeland og kolleger jobbet med å utvikle den såkalte «telemarksmodellen» i snart ti år.
– Vi samarbeider med kolleger over hele Europa. Vi jobber med hvordan vi skal klare å slukke, eller lukke branner, forklarer han.
Dette gjøres blant annet ved å tenne såkalt motbrann.