Flere bedrifter inngikk langsiktige kontrakter på kraft for 10-12 år siden.
Om kort tid går de ut.
Det kan få store konsekvenser for norske industribedrifter i en situasjon med høye strømpriser.
– Mange bedrifter er i ferd med å komme til tidspunkt hvor tidligere kontrakter om kraftleveranser er i ferd med å gå ut, bekrefter leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Stoppe investeringer
Lier-Hansen beskriver situasjonen som veldig alvorlig.
Disse bedriftene har et stort behov for elektrisk kraft.
Det er helt avgjørende at de får på plass nye kraftavtaler, påpeker han.
Industribedriftene skal investere milliarder i produksjonsutstyr og konkurrere i globale markeder.
– De kan ikke leve i en situasjon der kraftprisene fire- og fem og seksdobles over natta. Da vil de ikke kunne investere eller drive i Norge i det hele tatt, sier han.
Hvis de høye strømprisene fortsetter og industrien ikke får på plass langsiktige kraftkontrakter, er det fare på ferde, advarer han.
– Da vil det åpenbart stoppe investeringsplaner, og over tid føre til konkurser, nedleggelser, eller at bedriftens eiere flytter produksjonen ut av Norge, sier Lier-Hansen.
Han ber kraftselskapene om å sette seg til forhandlingsbordet i god tid.
– Nå er det kanskje viktigere enn noensinne fordi usikkerheten er så stor, sier han.
Kan ødelegge bedriften
Inovyn i Bamble har en langtidskontrakt med Statkraft som går ut i mai neste år.
Tilbudene de har fått på nye langtidskontrakter er mer enn doblet fra avtalen de har i dag.
Nå vet ikke bedriften hva de skal gjøre, forteller produksjonsdirektør i Inovyn Nordic, Nils Eirik Stamland.
– Vi sitter med en veldig vanskelig beslutning foran oss, sier han.
– Hvis vi tråkker feil med en langsiktig kontrakt, risikerer vi at vi blir tvunget til å kjøpe en betydelig mengde strøm samtidig som vi ikke tjener penger på å bruke strømmen. I verste fall kan det ødelegge en bedrift, sier han.
Da Inovyn inngikk langtidskontrakt i 2011, var strømprisen også høy.
Bedriften tapte mellom 1,5 og 2 milliarder kroner de første 8-10 årene, anslår Stamland.
Men det var fortsatt på et nivå der det var forsvarlig med produksjon.
Nå er situasjonen langt verre.
Det grønne skiftet
Bedriftens milliardplaner for det grønne skiftet kan også gå i vasken.
De har to store prosjekter som skal redusere CO2-utslippet med 40 prosent.
Men planene er avhengig av elektrisk kraft.
– Det er stor fare for at de må legges i møllposen inntil vi får avklart en fornuftig kraftsituasjon, sier Stamland.
Han mener løsningen er at kraftmarkedet i Norge blir regulert for å skape forutsigbarhet.
Usikre
Industrikonsernet Eramet med anlegg i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal er i en tilsvarende situasjon.
Bedriften er storforbruker av strøm med to terrawattimer i året
De neste årene skal flere kraftavtaler fornyes.
– Vi er bekymret for det, sier direktør for strategi og kommunikasjon i Eramet, Kåre Bjarte Bjelland.
– Energi er den viktigste innsatsfaktoren vår nasjonalt. Nå er det stor usikkerhet for vilkårene framover. Det påvirker oss kraftig, og våre eieres investeringsbeslutninger, sier han.
Spotpris er ikke et alternativ, mener Bjelland.
– Spotprisen i dag er ti ganger det vi er vant med fra langsiktige avtaler, så det ville aldri vært forsvarlig. I dag er det et dårlig alternativ, sier han.
Villige
Statkraft er Norges største leverandør av kraft til industrien og har avtaler med mange kunder.
De forstår bekymringen til bedriftene og er villige til å gå i dialog om nye langsiktige kraftkontrakter.
– Kontrakter vil vi tilby, og så må vi forhandle om pris. Det er jo sånn at Statkraft og alle andre kraftselskaper tilbyr kraft på kommersielle vilkår basert på markedsprisene, sier Lars Magnus Günther i Statkraft.
Foreløpig er det ikke så mange bedrifter som har utløp av kontrakter i nær tid, ifølge Günther.
Midlertidige tiltak som kan hjelpe situasjonen nå, er et politisk spørsmål, svarer han.
– Vi heller er verken er tjent med eller synes det er bra med en situasjon med så høye priser. Vi håper og tror at det vil endre seg over tid, sier Günther.
NRK har bedt om kommentarer fra både Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, men ikke fått svar.