Forsker: – Kan bli et klasseskille i breddeidretten

– Mange idrettslag har lagt seg på et høyt kostnadsnivå. Og det er drevet fram av forventninger hos barn og unge, foreldre og idrettslaget. Man skal ha et proft og godt tilbud, sier Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.

For mange idrettslag holder det ikke med rimelig kontingent og enkel dugnadsinnsats. Foreldre pålegges blant annet salgsdugnader med lodd, doruller og andre artikler for å skaffe penger til klubben.

Sivesind er en av forfatterne bak en rapport fra 2012 som blant annet viste at barn og unge (9-20 år) som kom fra husstander med inntekter under 345 000 kroner, var sterkt underrepresentert i idrettslagene.

Forskeren mener vi risikerer et klasseskille innen breddeidretten.

– Helt klart. Selv om de fleste familier har hatt en økning i disponibel inntekt, har det også blitt store forskjeller. Det er flere barn som lever i familier med langvarige lave inntekter, og da blir det fort en grense for hva de kan være med på, sier Sivesind.

– Forventer profesjonalitet

Telemarks største breddeidrettsklubb innen fotball, HEI IL i Porsgrunn, bygger ut treningsanlegget. Administrativ leder i fotballgruppa, Joachim Hillbo, sier foreldre har klare forventninger til tilbudet.

– Enten man driver med fotball, håndball, ski eller kulturskole så forventer man profesjonalitet. At forholdene ligger til rette så man kan drive trening, sier Hillbo.

Klubben er avhengig av både kontingent, treningsavgifter og dugnadsarbeid for å holde oppe aktiviteten.

En sjuåring som spiller fotball i HEI betaler 1300 kroner i treningsavgift. For en tolvåring er det 1650 kroner. I tillegg kommer medlemskontingent på 500 kroner per barn.

Foreldre må regne med å selge lodd for 400 kroner 1–2 ganger i året per barn, samt tørkeruller og dopapir for 900 kroner per barn. Hvis man ikke selger produktene, må man kjøpe dem ut. Det er også forventet at foreldre stiller på dugnader i kiosk, cuper eller som vakt i idrettshallen.

Hillbo mener kostnadene og dugnadsaktiviteten er innenfor et akseptabelt nivå.

– De fleste lagene trener stort sett hele året, enten ute eller inne. Deler du kostnadene opp, så sitter du med en månedlig utgift på 100–150 kroner for de minste og 150–200 kroner for de største, sier Hillbo.

Idrettsforbundet bekymret

Norges idrettsforbund har siden 2015 jobbet for å økonomi ikke skal være hindring for at barn skal kunne delta i idrett. Idrettspresident Tom Tvedt mener en del av løsningen er bedre samarbeid mellom idretten og kommunene.

Idrettsforbundet oppfordrer om å jobbe med idrettslagene for å kutte kostnader.

– Det kan være at en idrett koster 6000 i et idrettslag, og 60 000 i et annet. Det handler om hvordan man løser ting, sier Mads Andreassen, fagansvarlig for idrettsfag i NIF.

Han mener det viktigste forbundet kan gjøre er å øke bevisstheten om problemet.