Færre omsetninger og lavere priser – 7 av 10 hytter selges under takst

Solfrid og Vegard Djuve har akkurat lagt ut hytta si for salg. De forbereder seg til første visning.

Ekteparet fra Skien har kjøpt ny hytte i Vinje, Norges fjerde største hyttekommune. Med tre ungdommer i familien ble nærheten til alpinbakker forlokkende.

Den nye hytta fikk de kjøpt under prisantydning. Nå er de forberedt på at salget kan ta tid.

– Vi kjøpte hytta og visste at det ikke var et kokende hyttemarked. Vi selger med åpne øyne og optimisme, sier ekteparet.

Tror ikke på priskrig

Selv om markedet er trått, ser ikke paret svart på det.

– Vi er forberedt på at det ikke blir noen priskrig oppover. Tar det veldig lang tid må vi kanskje svelge noen kameler.

I fjor tok det i snitt 101 dager å selge hytte i Norge, sammenlignet med 65 dager i 2022, viser tall fra DNB Eiendom.

På landsbasis er 7 av 10 fritidsboliger solgt under takst i 2023, viser statistikken.

– Det kan hende vi må opp og ta noen nye bilder når snøen forsvinner, ler ekteparet Djuve.

– Tar mye lengre tid å selge

Romjula er høysesong for megler Jeanette Arnesen-Eriksrød i DNB Eiendom. Mellom jul og nyttår har hun holdt fem visninger om dagen i Rauland i Vinje.

Det er ikke alltid det kommer noen på visning.

I Vinje tok det i snitt 111 dager å få solgt hytte i 2023.

– Det tar mye lengre tid å selge nå. Jeg ser det at det tar lengre tid enn før koronaen. Det henger nok litt sammen med at vi har hatt veldig stor usikkerhet, sier hun.

20 prosent av hyttene blir solgt over prisantydning, mens 68 prosent går under, opplyser megleren.

I normale tider er det vanlig at mer enn halvparten av solge hytter går under prisantydning, opplyser Prognosesenteret.

– Kan man gjøre et hyttekupp nå?

– Hyttekuppet kan du gjøre ute hos utbyggere som sitter med hytte på «lager». Men det er veldig få private som «må» selge, opplever megleren.

I romjula lå over 4700 fritidsboliger og hytter til salgs på Finn.

– Det selges unna færre hytter, og de blir liggende lengre på markedsplassen, sier Jørgen Hellestveit, leder og boligekspert i Finn Eiendom.

Mener hyttelivet er i ferd med å dø ut

Norges Hytteforbund maler et ganske svart bilde av hyttemarkedet.

– Det er ekstremt dårlig. Det har i hvert fall ikke vært noen bedring det siste året. Snarere tvert imot, sier styreleder Trond Hagen.

Høye strømpriser, høyere rente, lav kronekurs og generelt høye levekostnader får store konsekvenser. Folk bruker ikke hyttene sine like mye som før på grunn av høy strømpris, mener Hagen.

– Norsk hytteliv er i ferd med å dø ut på grunn av dette. Det ser ikke ut til å være midlertidig, sier han.

Den eneste redningen Hagen ser for hyttemarkedet for 2024 er enda lavere kronekurs og utlendinger som kjøper og bruker norske hytter.

– Det er ganske svart marked om dagen. Du kan jo si at det er kjøpers marked, men når kjøper ikke er spesielt interessert på grunn av manglende forutsigbarhet i kostnader, kan jeg ikke se at det vil skje noen endring i nær fremtid.

Tror på vekst i 2024

Prognosesenteret mener derimot at det er lys i enden av tunnelen.

De tror at prisene på fritidsboliger vil øke i løpet av året.

Mot sommeren er strømregningene lavere, muligheter for rentekutt er tilstede og mentaliteten i markedet er noe mer positiv, mener senioranalytiker Carl Christian Mathiesen.

– Etterspørselen vil gradvis komme tilbake, som gjør at flere hytter blir solgt og mange selgende hytteeiere vil få frigjort kapital til å kjøpe sin nye hytte, sier han.

Prognosesenteret har ingen modeller som regner ut pris på fritidsboliger, men skal Mathiesen ta et blikk inn i krystallkula for det kommende året, spår han følgende:

– Vi tror på vekst i antall omsetninger i 2024 og en prisvekst på mellom 0 til 5 prosent.