Når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sin
at det er sannsynlig at høstens stortingsvalg vil medføre økt trusselaktivitet, betyr det i PSTs vokabular at det er grunn til å forvente en slik aktivitet.PST peker blant annet på at politikere som håndterer kontroversielle saksfelt eller som har sentrale posisjoner i sine partier, må forvente å bli mer utsatt for trusler og plagsomme henvendelser i denne perioden.
Skjerpet innsats
Det er
som har ansvaret for gjennomføringen av valg på landsbasis. Direktør Bjørn Berg understreker at de har en høy bevissthet på dette området.– Alt som skjer i verdensbildet rundt oss gjør oss skjerpet, og vi gjør en vesentlig grundigere innsats når nasjonale myndigheter peker på denne typen trusler.
Sosiale medier et svakt punkt
Hvilke konkrete tiltak direktoratet gjør for å sikre at valg blir gjennomført er ikke nødvendigvis allemannseie. Men generelt handler det om å sikre IT-systemer, og i tillegg gjøre medarbeiderne bevisste på trusselbildet.
– Mye av det som innebærer risiko kan handle om hva medarbeidere foretar seg, ikke nødvendigvis hva teknologien tillater.
Berg nevner bruken av sosiale medier som et svakt punkt.
– Det vi har minst kontroll på, er hva som skjer i sosiale medier og den type kanaler.
Kan ikke være naive
I kjølvannet av presidentvalget i USA
om at Russland blandet seg inn i det amerikanske valget. Berg ser ikke bort fra at noen kan gjøre noe lignende her.– Vi kan ikke være så naive at vi ikke tror det kan treffe oss.
I en e-post sendt til NRK kritiserer den russiske ambassaden Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å være antirussisk, og for å «strebe hardnakket etter å oppnå tilbakekomst til tidene av den kalde krigen».
PST ønsker ikke å kommentere uttalelsen fra den russiske ambassaden, og understreker at dette kun er en vurdering av trusler slik de ser det.