– Det finnes for mange uengasjerte barnehageansatte

Tønsbergmannen er i disse dager aktuell med boka "Blant hjertevarme og utilstrekkelighet", hvor han beskriver sitt møte med barnehagen som arbeidsplass.

Etter ti år i kommunikasjonsbransjen var Gustumhaugen i 2005 klar for forandring, og bestemte seg for å sette seg på skolebenken. Han tok da fatt på tre års utdannelse som barnehagelærer.

Etter å ha latt den ferdige utdannelsen ligge på hylla siden 2008, bestemte han seg for å ta den i bruk høsten 2011. Han startet i jobben som pedagogisk leder i en barnehage i Oslo, med ansvaret for 18, 3–4 åringer.

Han beskriver det som en fantastisk, men krevende tid.

Les også:

• Fleire og fleire pedagogiske leiarar
• Kamp om barna i barnehagene
• – Foreldre er for dårlige på førstehjelp

Et sjokk

"Jeg føler meg ikke bare ustø, jeg føler meg naken. Det er som jeg er kastet til ulvene". Slik beskriver Gustumhaugen sin første arbeidsdag.

Det tar tid å komme inn i en ny og helt annerledes arbeidshverdag, og med tiden innser han at alle de planene og visjonene han hadde om hvordan den perfekte barnehage ser ut, virker fjernere enn på lenge.

– Jeg hadde god kunnskap om barnehagen fra før, som barnehagepappa gjennom ti år, utdannelse og praksis. Men du ser utrolig lite både som pappa og under praksis, sier Gustumhaugen.

Han legger til at det å ha personalansvar var krevende og vanskelig.

– Det er så mange ansatte med ulike erfaringer og kompetanse, dermed er det vanskelig å snakke samme språk, og dra i samme faglige retning, sier Gustumhaugen.

• Les også: - Ikke bli som førskolelærerne

Ingen motivasjon

Kjell Gustumhaugen mener mange av dem som i dag jobber i barnehagen burde funnet seg noe annet å gjøre.

– Jeg møtte mange voksne som jeg stusset på motivasjonen til hvorfor de var der. Jeg så til tider både udugelighet, uvilje og latskap, sier Gustumhaugen.

Han mener barnehagen i Norge har blitt en plass for alle. Den brukes for eksempel til arbeidstrening og for yngre mennesker som lurer på hva de skal bli. Dette er noe han i utgangspunktet synes er fint, fordi barna møter mange ulike voksne med rike opplevelser.

– Men som fagperson kan dette være veldig krevende, fordi en ikke har samme faglige grunnforståelse. På den måten blir det vanskelig å få til det en ønsker, sier Gustumhaugen.

• Les også: Barn får for mye makt

Dropp rutinene

Gustumhaugens ønske og idé om en planløs hverdag skulle vise seg å bli vanskeligere å gjennomføre enn først antatt.

– En god barnehagedag for meg er den dagen jeg er nesten utelukkende nede på gulvet. Hvor de voksne glemmer pauser og møter, hvor det flyter som i et styrt kaos, og barna styrer det som skjer, sier Gustumhaugen.

Men de faste rutinene med samlinger, matpauser, bleieskift og ettermiddagsfrukt viser seg å være så godt innarbeidet at det er vanskelig å endre.

Men trenger ikke barn faste rutiner for å føle seg trygge?

– Vi voksne er veldig opptatt av system og orden. Men er det virkelig så nøye om barna ikke sitter i ro ved matbordet bestandig, eller ikke alltid er stille under samling?, spør Gustumhaugen seg

Han mener at dersom barna får mer ansvar og beslutningsmyndighet, vil det allikevel oppstå orden og ro.

– Et barnehagebarn er litt kaos og sånn skal det være. Men når en slipper til barnet selv, og slipper voksenkontrollen så viser det seg at barna ikke liker masse bråk og støy, så de tar regien og får det slik de vil ha det, sier Gustumhaugen.

Ta med barna

Barnehagelærer i Krokemoa barnehage i Sandefjord, Ingeborg Forberg lar seg provosere av Gustumhaugens bok.

– Vi må ikke glemme hvor viktig rutinene er for veldig mange barn. Dette skaper trygghet, og fjerner vi tryggheten fjerner vi også evnen til å lære, sier Forberg.

Hun innrømmer også at hun ser mange av hans gode poenger, men at innfallsvinkelen kanskje kunne være annerledes.

– Istedenfor å ha en planløs hverdag hvor barna styrer alt, kunne en ikke heller tatt med barna i planlegging og evaluering. Ofte får du gode svar hvis du faktisk spør barna hva de ønsker, sier Forberg.

Forberg mener også det er barnehageansattes oppgave å observere og lytte slik at de finner ut hva barna er opptatt av uten at de må spørre så mye.

Hvem bryr seg?

Det er slik at en barnehage er et eget lite samfunn, og for å få det til å fungere mener mange det er godt å støtte seg på rutiner og planer.

Noen ganger blir det kanskje slik at selv ikke de voksne vet hvorfor en gjør ting på en spesiell måte, det har bare alltid vært sånn.

– Det er viktig å stoppe opp å tenke innimellom hvem vi gjør dette for, er det barna eller de voksne. Eller er vi rett og slett usikre, sier Gustumhaugen.

Forberg er enig med Gustumhaugen at det er viktig å stille seg spørsmål om hvorfor en gjør de ulike tingene en gjør i løpet av en dag, men er også opptatt av hvor viktig det er å ha et visst system.

– Dersom pauser skal tas helt vilkårlig, og maten kan spises når som helst blir det vanskelig å gi ungene alt det praktiske de trenger. Vi kan for eksempel risikere at unger må gå med bæsj i bleia i en time fordi vi ikke er nok personale til å skifte, sier Forberg.

Ikke nye ideer

Forberg mener også at å skrive en slik bok basert på kun ett års erfaring fra én barnehage blir noe snevert.

– Det gjøres veldig mye bra i norske barnehager, og ideene som Gustumhaugen lanserer er ikke nye, men det tar tid å få med seg eldre personale på endringer, sier Forberg.

Hun ber Gustumhaugen selv å sette seg inn i situasjonen.

– Han kan jo tenke seg 15 år frem i tid, hvor han er pedagogisk leder i en barnehage. Han er kjempefornøyd med det han har oppnådd, og sin pedagogiske metode. Så kommer det en nyutdannet barnehagelærer inn døra og lurer på hvorfor i all verden han gjør det på den måten, sier Forberg.

Mangel på respekt

Kjell Gustumhaugen var også overrasket over måten mange voksne snakket til barna på.

Ting som; "Nå er jeg lei av dere to", "Hvorfor må du alltid skrike, du skriker alltid" og "Kan du aldri høre?", gikk stadig igjen blant de ansatte.

– Min erfaring er at mange som jobber i barnehage helst vil styre unna arbeidet med barna, og gjøre andre ting når de er på jobb, sier Gustumshaugen.

Forberg er enig i at det finnes voksne som ikke snakker til barna med den respekten de fortjener.

– Jeg mener det da er lederne og styrer sitt ansvar å veilede de personene som bruker et språk som ikke er akseptabelt, sier Forberg.

Ikke si nei

I Haugar barnehage i Tønsberg har de et spesielt fokus på å snakke til barna med respekt.

– Vi har dette som hovedfokus i år. Vi skal unngå å si nei, og unngå å si ikke. Og vi skal lytte og snakke til barna med respekt, sier pedagogisk leder Anlaug Hallanger.

Hun legger til at noen er skolerte, andre ikke, men at når de går vi inn for dette sammen så får de med seg alle.

– Også positive tilbakemeldinger har vi fokus på, sier pedagogisk leder Stine Karin Hauge.

Barna har lært at de skal si stopp i uheldige situasjoner som oppstår dem imellom. Dette skal de si istedenfor å dytte eller slå.

– Dette gir barna et godt verktøy i hverdagen, sier Hauge.

"Barnehageonkel"

Gustumhaugen tar opp flere temaer i sin bok, som nok kommer til å provosere både fagfolk og privatpersoner.

Men en ting som er sikkert er at stadig ønsker samfunnet seg flere menn i barnehagene, og det er det liten uenighet om.

Men hvorfor ønsker vi oss flere menn? Hva er det menn tilfører som er så bra?

"Det er hvem jeg er og hvordan jeg tar med meg det jeg er inn i barnehagen som betyr noe, ingenting annet. Ikke om jeg er mann eller kvinne. For meg ville det være uinteressant å jobbe i barnehage om jeg skulle gå inn der som bare mann".

Dette skriver Gustumhaugen i sitt kapittel om temaet.

– Det er hvem jeg er som voksen person, min innstilling til oppvekst og barndom og livet i barnehagen, det å være et lite menneske. Det er det eneste som betyr noe, mener Gustumhaugen.

Stine Karin Hauge i Haugar barnehage mener at det å ha menn på arbeidsplassen kan tilføre en del til arbeidsmiljøet.

– Det blir litt annerledes når en får inn en mann, de tenker annerledes og det blir en litt annen måte å være sammen på, sier Hauge.

Ønsker debatt

Gustumhaugen hadde aldri noen plan om å skrive en bok da han begynte på sin reise som pedagogisk leder. Men på sikt så han at innsiden av barnehagelivet kanskje er ganske ukjent for mange.

– Jeg hadde behov for å fortelle fremtidige barnehagelærere hvordan virkeligheten ser ut, sier Gustumhaugen.

Håpet er å skape debatt om hvilken rolle ansatte i barnehagen skal ha.

– Generelt er vi for snille med hverandre i barnehagene. Vi er redde for å diskutere, og vi er redde for faglig uenighet, sier Gustumhaugen.

Målet er en gang å få en nasjonal rekrutteringsplan.

Ferdig i barnehagen?

Gustumhaugen har nå gått tilbake til kommunikasjonsbransjen etter to år i barnehage. Dette hadde også å gjøre med familiære forhold.

Kommer du til å jobbe i barnehage igjen tror du?

– Livet i barnehagen er et fantastisk univers. Det er et herlig mylder og et herlig liv. Jeg føler meg ferdig som pedagogisk leder, men barnehageuniverset er jeg veldig interessert i, sier Gustumhaugen.

Og selv om Gustumhaugen i denne boka setter fingeren på mange negative ting, så er det også viktig å nevne det positive.

– Det er så mange flinke folk, herlige barn, foreldre og foresatte. Det er en veldig rik jobb, men den kan også være utrolig krevende, spesielt hvis en ikke har nok voksne med felles grunnforståelse faglig sett, sier Gustumhaugen.

Boka kommer i midten av oktober.