NRK Meny

– Plastposeavgift er tullepolitikk

– Noen prøver å gjøre plastposene til et problem. De er til nytte, sier Bellona-veteran.

Olaf Brastad

– Rundt 80 prosent av disse plastposene bruker vi til å kaste vårt eget avfall, sier Bellona-veteran Olaf Brastad.

Foto: Rune Jensen / NRK
Rune Jensen
Journalist
Christina Støp programleder og journalist NRK Vestfold

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Regjeringen vil at plastposene vi kjøper med oss når vi handler i butikker, skal bli dyrere. Hver pose får en avgift på 1,50 kroner, noe som ble fremforhandlet i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Olaf Brastad i Bellona kaller avgiften for tullepolitikk.

– Det er noen som prøver å gjøre disse plastposene til et problem. Rundt 80 prosent av disse plastposene bruker vi til å kaste vårt eget avfall. De er til nytte. Det er ikke noe stort overforbuk av plastposer i Norge, sier Brastad til NRK.

LES OGSÅ:

Olaf Brastad mener han har greie på tema. Han er styreleder i Bellona Holding AS. Han var styreleder i Miljøstiftelsen Bellona i 11 år, og er nå styremedlem samme sted. Dessuten har han vært styreleder i Vestfolds interkommunale avfallsselskap, Vesar.

– Forleder folk inn i miljødebatten

Nå er han oppgitt over plastposeavgiften i forslaget til statsbudsjett.

– Når dette blir den store miljødebatten i en verden som virkelig trenger gode miljøtiltak. Altså. Dette er en måte å forlede folk inn i miljødebatten, sier Bellona-veteranen.

– Men vi har jo sett at plastposer samler seg sammen i klumper til havs. De skyller opp på stranda, og fugler spiser dette og dør. Det må jo være et problem?

– Plast og forsøpling på verdensbasis er et problem, men i vårt land er vi kjempeflinke til å sortere plast som går til gjenvinning. Plastposene vi bruker består mer og mer av gjenvunnet plast, sier Olaf Brastad.

Vil heller ha sortering av matavfall

– Hva burde vi heller gjort?

– På landsbasis så burde miljøvernministeren sagt at alt matavfallet skal gjenvinnes. Det burde ikke være lov å kaste matavfallet sammen med restavfallet. Det hadde vært et kjempegodt miljøtiltak, sier Brastad.

Brastad påpeker at matavfallet blir til biogass, mens restene fra forbrenningen blir til fullverdig gjødsel.

– I Vestfold er vi på toppen av gjenvinningspyramiden. Resten av landet bør komme etter. Det ville vært et kjempetiltak for en regjering som vil gjøre noe for miljøet, mener Olaf Brastad.

LES OGSÅ:

Spiselig

På Lindum i Buskerud er det stor etterspørsel etter kompost fra matavfall og hageavfall, men tilgangen på råstoff er for liten.

Foto: Nora Brønseth