Pillen som endret Syria

Forsiktig åpner de døren til et rom.

Flere unge og tungt bevæpnede menn er inne i en bygning i utkanten av byen Sweida, sør i Syria.

Det har gått mange rykter om hva som foregår i akkurat dette rommet. Nå skal de endelig få se det med egne øyne.

Fabrikken

På utsiden stiger tykk svart røyk opp fra huset. Ved inngangen ligger et bilde av Syrias president Bashar al-Assad.

Bygningen er en av mange militærbaser som ble brukt av Assad-støttede militser i området.

Nå har det i to dager vært harde kamper her, noe som er godt synlig for dem som tør å bevege seg ut.

På gata ligger flere av Assad sine støttespillere døde. Regelrett henrettet, angivelig av sinte innbyggere i Sweida.

Det er Rayan Marouf som forteller NRK om hendelsen i Sweida. Han er redaktør i den syriske nettavisen suwayda24.

Marouf bor og jobber i byen Suwayda, som ligger i det samme området. Han er en av få journalister i Syria som tør å kritisere myndighetene i Damaskus, og han blir stadig intervjuet av internasjonale mediehus.

De drepte mennene i Sweida skal ha jobbet for den syriske sikkerhetsseksjonen i byen, og kampene skjedde etter en rekke kidnappinger og drap fra en av militsgruppene, ifølge Marouf.

Men det var bortføringen av to religiøse ledere som virkelig skal ha satt sinnene i kok hos syrerne i distriktet.

Resultatet ble en blodig kamp der Assads støttespillere ble tvunget ut av byen.

De unge bevæpnede mennene skal nå finne ut hva som skjuler seg i huset i utkanten av byen.

I det de går lenger inn i rommet på militærbasen, finner de noen merkelige gjenstander. En stor kjøkkenmaskin og flere andre maskiner. Mange små plastposer ligger strødd utover gulvet og helt innerst ligger en haug med piller.

Pillene er veldig små. Noen av dem er hvite, andre er lysegule.

De har funnet en narkotikafabrikk.

Redaktør Marouf viser NRK bilder av fabrikken, pillene og de drepte menneskene på gata i Sweida.

Også Rami Abdulrahman, leder av Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), bekrefter funnet av fabrikken til NRK.

– Finansierer maktapparatet

Bashar al-Assads støttespillere i området skal ha produsert og solgt narkotika fra militærbasen. En operasjon som skapte store sosiale problemer i lokalsamfunnet i Sweida, forteller Rayan Marouf.

Etter 11 år med blodig borgerkrig, har en omfattende narkotika-industri vokst frem i Syria. Ifølge eksperter på området er industrien styrt av den mektige kretsen rundt presidenten, og det har gjort Syria til storeksportør av det amfetaminlignende stoffet captagon.

– Syria er blitt en narkostat. Produksjonen er kontrollert av Assad-regimet og sikkerhetsapparatet som har makt og innflytelse, forteller Ian Larson til NRK.

Han er sjefanalytiker ved det Kypros-baserte forskningsinstituttet COAR, som også har jobbet for FN og EU. I juli publiserte de en rapport om narkotikaproblemene i Syria.

Bare i ett beslag nå i sommer fant saudiarabiske tollmyndigheter 15 millioner piller, og det er ikke første gang det oppdages narkotikaforsendelser på grensen.

I fjor skal hele 119 millioner piller ha blitt stoppet på vei inn til Saudi-Arabia. Forsøkt gjemt i frukt, grønnsaker og sjokolade.

Den oljerike golfstaten anslås å være det største markedet for captagon-pillene i Midtøsten. Der brukes den som en festpille for de rike, eller av fattige som er tvunget til å ha flere jobber samtidig og trenger energi og utholdenhet.

Men mange av pillene blir også værende i Syria. Her har tusenvis av kvinner og menn blitt avhengig av pillene. Flere kilder forteller til NRK at unge mennesker skal ha solgt kroppene sine for å skaffe seg det populære og farlig stoffet.

Milliardinntektene fra salget av captagon skal være viktig for å holde krigsmaskineriet til Assad i gang, og har vært med på å forlenge borgerkrigen som allerede har vart i elleve år. Det viser dokumentasjon den britiske avisen The Guardian og amerikanske New York Times har funnet.

– Smugling av forskjellige typer varer har alltid eksistert i Sweida, også før 2011. Men nå har captagon-smuglingen til Jordan eksplodert, forteller Rayan Marouf.

– Myndighetene har ikke lenger inntekter, dermed blir narkotika den eneste måten å finansiere maktapparatet på, sier redaktøren.

Via forskjellige kilder i Syria, har NRK lenge prøvd å få en kommentar fra syriske myndigheter til påstandene som kommer frem i denne saken. De har ikke svart på våre gjentatte henvendelser.

Men forfatter og politisk forsker Osama Danorah i Damaskus, har sagt ja til et intervju. Danorah anses for å stå nær de syriske myndighetene.

Han mener anklagene om at syriske myndigheter står bak salg og produksjon av captagon-piller, ikke har rot i virkeligheten.

– Politiet i Syria jobber veldig hardt for å bekjempe narkotika i landet. De som produserer eller selger narkotiske stoffer, risikerer dødsstraff. I tillegg er det flere områder i landet som er okkupert av blant annet USA. Sentrale myndigheter har ikke kontroll over hele landet. Men vi vet at flere terrorgrupper bruker slike piller, sier Danorah til NRK.

– Men det ble funnet en fabrikk sør i Syria. I tillegg har jordanske myndigheter fortalt at de sliter med å stanse captagon-smuglingen fra Syria?

– Det er sovende celler fra terrorgrupper som befinner seg i grenseområdene mellom Jordan og Syria. Disse gruppene angriper hele tiden den syriske hæren og det er de som står bak denne virksomheten. Samtidig er det viktig at nabolandene samarbeider med Syria for å stanse dette, sier Danorah.

Avrusning i Libanon

I Syrias naboland Libanon finnes det flere avrusningsklinikker som fylles opp av unge menn som har havnet på captagon-kjøret.

En av dem er Mohammed. 30-åringen fra Libanon har vokst opp i Kuwait, men er nå på en avrusningsklinikk i Beirut.

– Jeg brukte captagon i fem år på skolen. Vi begynte med det allerede på ungdomsskolen. I starten brukte jeg en pille om dagen. Etter hvert måtte jeg ha fem piller hver eneste dag, sier han.

De fleste av de unge mennene på denne klinikken har vært avhengige av captagon i mange år. Mohammed, som begynte å bruke pillene da han var 16 år gammel, forklarer hva captagon-rusen gjorde med ham.

– Styrke, selvsikkerhet. Jeg følte meg på toppen av verden. Jeg følte jeg kunne gjøre hva som helst. Jeg sov ikke og tenkte hele dagen. Jeg kunne fokusere på flere samtaler samtidig. I flere dager av gangen.

Rusen var så sterk at Mohammed måtte ta andre rusmidler for å roe ned kroppen, forteller han.

– Jeg pleide å være våken i fem-seks dager. Jeg tok andre rusmidler for å klare å sove. Noen ganger tok jeg smertestillende for hester for å roe nervene mine.

Mohammed har heldigvis blitt nykter etter flere måneders behandling.

– Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg måtte ta et valg. Skal jeg miste hele familien min og meg selv, eller skal jeg komme meg ut av dette helvetet? Pappa snakket ikke med meg på fem år. Mamma ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg var helt ensom.

Nå gleder han seg til å få livet sitt på beina igjen.

– Jeg er bare 30 år gammel, men føler at jeg har kastet bort halve livet mitt. Jeg har gått glipp av så mye. Det føles som om jeg har vært i koma, på en annen planet. Nå er jeg normal. Jeg hater ingen og jeg stjeler ikke. Livet er enkelt og vakkert, sier Mohammed.

– Hva gleder du deg mest til når du er ferdig med behandlingen?

– Å klemme mamma og pappa. Jeg har gitt dem mye smerte. Nå vil jeg gjøre opp for alt.

Fengslet i Raqqa

Captagon-pillen har skapt mange ofre.

Etter flere forsøk får NRK tilgang til et fengsel i byen Raqqa i Nordøst-Syria. I denne delen av landet har ikke president Bashar al-Assad kontroll.

Under borgerkrigen ble ulike deler av Syria kontrollert av forskjellige væpnede grupper. Denne delen av landet var lenge kontrollert av terrorgruppen IS.

Nå er de jaget ut og byen er under kurdernes kontroll. De klarte, med hjelp fra vestlige land og oljeinntekter i området, å bygge opp sin egen hær, politistyrke og straffedomstoler.

I fengselet i byen sitter Ismael og Saad. Begge soner tre år for produksjon og salg av narkotika. Saad, som er i femtiårene, solgte captagon-piller.

– Jeg hadde gjort dette før. Jeg var arbeidsledig, og det er få jobber her. Derfor takket jeg ja til å ta imot en pakke med narkotika fra en kompis, forteller Saad.

– Han ringte meg og lurte på om jeg kunne gjøre jobben for to hundre dollar. Dagen etter fikk jeg utlevert en liten eske. I esken var det ti kilo hasj og ti tusen captagon-piller. Men politiet arresterte meg like etter.

I Syria er prisen på captagon-piller lav sammenlignet med i nabolandet Libanon og i golfstatene, men omsetningen er likevel veldig stor.

– En pakke med 200 piller kan kjøpes for 40 dollar og selges videre for 50 dollar. Det gir en fortjeneste på ti dollar, forklarer Saad.

Det betyr altså at hvis man selger 10.000 piller, tjener man rundt 5000 kroner.

– Det er mye penger her i Syria, sier Saad.

Narkostat

Vestlige sanksjoner og elleve år med borgerkrig, har ført til at den syriske økonomien har kollapset. Assad-regimet kontrollerer ikke lenger de rike oljefeltene nord i landet, og dermed blir regimet nødt til å finne nye inntektskilder.

Captagon skal nå være en av de viktigste inntektskildene til den syriske staten. Assads sikkerhetsstyrker skal være sentrale i produksjonen, transporten og smuglingen. Det er dette som har gjort Syria til en narkostat, forteller forsker Ian Larson til NRK.

– Vi har estimert at det i 2020 ble omsatt captagon-piller for over 35 milliarder norske kroner. Tallene er basert på antall beslag som ble gjort. Men det faktiske tallet er nok mye høyre. For hver captagon-pille som blir beslaglagt, klarer smuglerne å få ni andre ut av Syria. Derfor kan omsetningen være på opptil 55 milliarder kroner, sier Larson.

Sprer seg blant flyktninger

Nordvest i Syria ligger landets største flyktningleirer. Her bor rundt 4 millioner internt fordrevne flyktninger under svært vanskelige forhold.

Området kontrolleres av opprørere som fortsatt slåss mot Assad-regimet. Her spres også captagon-pillene blant unge menn og kvinner.

– Mange her ser ikke noe håp for fremtiden. Det kjemiske dopet blir for mange den eneste veien ut, og for å glemme den vanskelige situasjonen de lever i, forteller Darar Subuh, som er lege i grensebyen Azaz.

– Folk dreper hverandre for å skaffe narkotika, og jenter selger kroppene sine. Vi har ikke behandlingssentre for narkomane, og vi må bruke fengselet for å hjelpe unge menn med problemer. Vi føler oss trygge når vi behandler dem i fengsel, fordi disse pasientene kan angripe oss hvis de ikke får narkotika, sier Subuh.

Naboland-problemet

Tilbake i byen Sweida har situasjonen blitt bedre etter at militsen ble kastet ut. Men smuglingen gjennom distriktet til nabolandet Jordan pågår fortsatt for fullt, forteller redaktør Rayan Marouf.

– Sør-Syria er nå hovedporten for smugling av narkotika til Jordan. Mesteparten av captagon-produksjonen skjer i Damaskus-regionen og i grenseområdene mellom Libanon og Syria. Smuglere risikerer livet for å frakte captagon til Jordan, som igjen smugles videre til Saudi-Arabia og golfstatene. Hittil i år har vi dokumentert at femti smuglere ble drept av den jordanske hæren ved grensen til Syria, sier redaktøren.

Og det er ikke bare lokale myndigheter i Syria eller tollmyndighetene i Saudi-Arabia som ser dette problemet. På den andre siden av grensen, i nabolandet Jordan, kjemper de en innbitt kamp mot pillene.

En tidligere general i det jordanske flyvåpenet, Mammon Abu Nowar, beskriver situasjonen som farlig.

– Jordan er i krig mot narkotika. Det trengs en internasjonal innsats for å stoppe narkofabrikkene som befinner seg i Syria og Libanon. Situasjonen er meget farlig akkurat nå, sier Nowar.

Libanesisk politi sliter også med å stanse flommen av captagon. For her bruker smuglerne landets havner til å eksportere pillene til de rike arabiske landene.

– Før krigen i Syria visste ingen i Libanon om captagon. Men siden 2017 har vi beslaglagt over 132 millioner slike piller, foreller oberst Josef Moussallem i libanesisk politi til NRK.

Ifølge Moussallem foregår captagon-produksjonen hovedsakelig i Syria, men gradvis har slike fabrikker også blitt etablert i Libanon. For kriminelle som drev med hasjsalg tidligere, er det mye mer penger å tjene på captagon, forklarer han.

Peker på Assads folk

I militsbasen i Sweida, der captagon-fabrikken ble oppdaget, ble det også funnet ID-kort som tilhørte en militsleder. Kortet bærer merket til sikkerhetsseksjonen til Assad-regimet.

Forskeren Ian Larson i organisasjonen COAR er ikke overrasket. Han mener at det er den indre kretsen rundt Assad-apparatet som står bak produksjonen og beskyttelsen av dem som produserer captagon-pillene.

– Vi har ikke klart å dokumentere at Bashar al-Assad eller hans kone Asma har noe direkte med produksjonen å gjøre. Men vi kan si at sikkerhetsapparatet rundt Assad, som er viktig for å holde maskinene i gang, står bak, forteller han.

– All industri og infrastruktur i Syria er ødelagt, og regimet har ikke lenger inntekter. Derfor er salget av captagon veldig viktig for å holde regimet i live, og det ser ikke ut som de vil slutte med denne produksjonen før en eventuell politisk løsning, sier Larson.

Mennene som oppdaget dopfabrikken i Sweida kan neppe slappe helt av. For selv om militsen er borte, presser den økonomiske situasjonen mange til å smugle narkotika.

– Området her er veldig fattig, og har få ressurser. Folk i distriktet lever av jordbruk, og de siste årene har det vært lite regn. Det gir bøndene store problemer, sier Rayan Marouf.

– I tillegg er det mangel på strøm, drivstoff og andre ting. Vi ble kvitt en kriminell bande i Sweida, men de store problemene er ennå ikke løst, fastslår han.

NRK har i arbeidet med denne saken vært i kontakt med Hezbollahs kommunikasjonsenhet. De er blitt forelagt alle påstandene i saken, men sier til NRK at de ikke ønsker å gi noen kommentar.

Syriske myndigheter har ikke svart på NRKs gjentatte henvendelser om saken.