Har vokst til verdens største flyktningleir på ett år

– Vi blir venner med alle nye jenter når de kommer, sier 12 år gamle Sayeka i flyktningleiren for rohingyaer ved Cox's Bazar i Bangladesh.

Sammen med sine jevnaldrende venninner Roshida og Afo Unosrr har de utnevnt seg selv til en velkomstkomite for nye flyktninger.

Plan International har leid inn den kjente fotografen K.M. Assad for å ta bilder av rohingya-jenter i leiren og han har funnet frem til de tre 12-åringene.

Jentene har vært venner siden september i fjor, da de kom til leiren etter å ha flyktet fra Myanmar.

– De var veldig snille mot meg da jeg kom hit. Siden jeg akkurat hadde kommet fikk jeg ikke tak i mat, så de delte med meg, forteller Roshida.

Alle de tre jentene rømte fra forfølgelse i hjemlandet og var lettet da de kom frem til leiren.

– Da vi kom frem fikk vi hjelp av beboerne her. Ingen angrep oss, sier Afo Unosrr. Fraværet av angrep er en god nyhet for 12-åringen.

Vokst seg til verdens største

Roshida, Sayeka og Afo Unosrr bor i det som i løpet av ett år har vokst seg til verdens klart største flyktningleir.

Totalt har over 700.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh siden myanmarske regjeringsstyrker startet en rekke angrep på folkegruppen i delstaten Rakhine i august i fjor.

De aller fleste av dem har slått seg til Kutupalong-leiren i Cox's Bazar, like ved grensen til Myanmar.

Ett år etter at flyktningstrømmen startet, bor rundt 900.000 rohingyaer i Kutupalong.

Det gjør leiren til verdens største, mer enn dobbelt så stor som Dadaab-leiren for somaliske flyktninger i Kenya. Kutupalong er nå blant de tettest befolkede steder i verden.

Drap og frykt

For de 900.000 i leiren er situasjonen dramatisk. Hjelpeapparatet er strukket til bristepunktet og mange tør ikke å forlate teltene sine.

APs Kristin Gelineau sier at farene, særlig for barn, er mange: Underernæring og sykdom. Menneskehandlere. Flom og jordskred. Og vold.

– Rohingya-flyktningene lever i limbo. Ingen kan garantere for sikkerheten til de flyktningene som returnerer til Myanmar, og samtidig er det mange som ikke får tilstrekkelig hjelp i leirene i Bangladesh, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Nyhetsbyrået AFP skriver at rundt 1000 politifolk er satt til å vokte de enorme slumområdene der telt og skur står tett i tett, omgitt av trange labyrintaktige smug.

Det har ført til at brutale kriminelle gjenger har vokst frem i Kutupalong-leiren.

– Når gjengene kommer inn i leirene, varsler folk politiet. Men de kommer først etter at de kriminelle har dratt, sier Runa Akter (16).

I juli forsvant faren hennes og en annen slektning. Det var først da onkelen ble funnet død, at politiet startet en etterforskning.

– Vi er redde. Vi er spesielt bekymret for min bror, fordi det har kommet trusler om at han skal bortføres og drepes. Jeg vil ikke miste flere i familien, sier 16-åringen.

Får ikke utdannelse

Minst 380.000 av de flyktningene er barn. Ifølge en fersk rapport FNs barnefond Unicef står de i fare for å bli en «tapt generasjon».

Les hele rapporten fra Unicef her (pdf)

Myndighetene i Bangladesh frykter at rohingyaene skal etablere seg permanent i landet og har derfor innført et forbud mot å gi flyktningene noen form for formell utdannelse.

I stedet har hjelpeorganisasjoner organisert uformelle læresentre for barn mellom tre og 14 år, men Unicef sier at mange av de eldre barna holde seg borte fra leirene.

– Før eller senere kommer vi til å ha en stor gruppe misfornøyd ungdom på hendene, sier Unicef-talsmann Alastair Lawson-Tancred til Reuters.

Jenter særlig utsatt

Som ellers i verden er jenter og kvinner særlig utsatt blant flyktningene.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam advarte i en rapport denne uken om at grunnleggende fasiliteter og som dusj og toaletter var en farlige steder for kvinner.

Leiren har ikke noen stabil elektrisitetsforsyning og det er dermed knyttet risiko til å bevege seg utendørs når det er mørkt.

Mange unngår å besøke de primitive fasilitetene i frykt for seksuell trakassering.

I stedet holder de seg hjemme, noe som fører til sult og tørst, at de får kraftige magesmerter og at de blir utsatt for sykdom fordi de bruker tøyfiller under menstruasjonen og går på do utenfor teltene.

– Det er et problem at unge jenter sjelden blir prioritert i humanitære kriser. De blir i altfor stor grad blir overlatt til seg selv, isolert i telt i leirene og sårbare for utnyttelse, overgrep og barneekteskap, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Hundrevis av saker med seksuelle overgrep blir ifølge Oxfam rapportert hver uke.

I mange tilfeller blir unge jenter holdt hjemme av foreldre som frykter at de kan bli utsatt for overgrep.

– Kvinner og jenter betaler nå prisen i form av deres velvære og sikkerhet, sier Dorothy Sang i Oxfam.

300 fødsler i måneden

Til tross for de vanskelige forholdene fødes hver dag titalls barn i leiren.

– En dag vil jeg at min datter skal få se Myanmar, sier 20 år gamle Setara om sin åtte dager gamle datter.

– Men jeg reiser ikke tilbake med mindre alle gjør det. sier Setara om datteren som ble født i et bambusskur i leiren dit familien kom i fjor.

Ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA) kommer det til å bli født 5000 barn i Kutupalong i løpet av de neste månedene.

Mens UNFPA har klinikker som håndterer rundt 300 fødsler i måneden, blir mange født ved hjelp av tradisjonelle jordmødre, eller «diama» som rohingyaene kjenner dem.

Rundt ti prosent av fødslene har komplikasjoner, og faren for infeksjoner eller skader er stor for dem som føder utenfor klinikkene.

En av «diamaene» er 60 år gamle Majuna Begum, som så langt har tatt imot 22 barn. Hun sier at hun prøver å ta hygienen på alvor.

– Noen ganger har jeg hansker, men hvis ingen er tilgjengelige tar jeg imot barnet med mine bare hender, sier Begum.

Mangler penger

Myndighetene i Bangladesh begynner å bli lei av å være vertskap for rohingyaene.

De insisterer på at de snart vil flytte 100.000 rohingyaer fra Kutupalong til en avsides og flomutsatt øy.

Hjelpearbeiderne frykter også at livet i Kutupalong-leiren vil bli enda vanskeligere i månedene fremover.

FN har bedt om en milliard dollar – rundt åtte milliarder norske kroner – for å hjelpe flyktningene frem til mars neste år.

– Uten store tilførsler av kontanter kan det vellykkede arbeidet med å forhindre difteri, kolera og andre sykdommer, stoppe opp, sier WHOs Peter Salama til AFP.

Han mener at Bangladesh trenger mer støtte fra det internasjonale samfunnet for å ta seg av menneskene i Kutupalong.

For mange av dem kan det uansett være for sent.