– Jeg ble slått, tvunget til å spise oppkast og utsatt for seksuelle overgrep

Presis klokken 10 kaller Lady Smith inn dagens første vitne.

Sidedøren åpnes og inn kommer 55-åringen fra Fredrikstad. Hun er pent kledd, men langt ifra like kjedelig som det offentlige bygget hun befinner seg i.

– Kan du fortelle litt om barndommen din. Hvorfor du endte opp på Smyllum Park?

– Jeg vokste opp i Parkhead, en fattig bydel i Glasgow. Faren min vet jeg ikke hvem er. Mor var alkoholiker. Det var besteforeldrene mine som tok seg av meg og halvsøstrene mine.

Ordene kommer litt fort ut i begynnelsen, men snart finner hun rytmen og lar hukommelsen gjøre jobben.

I løpet av de siste årene har det kommet flere anklager mot nonnene som drev barnehjemmet Smyllum Park. Tidligere barnehjemsbarn har fortalt historier om vold og overgrep.

Derfor opprettet skotske myndigheter Scottish Child Abuse Inquiry (SCAI) – en nasjonal utredningskommisjon, som blant annet skal undersøke hva som foregikk ved Smyllum Park og nærmere 60 andre institusjoner.

Forrige uke reiste Theresa fra Norge til Edinburgh for å vitne i høringen mot Daughters of Charity, nonnene som drev barnehjemmet.

Innhentet av fortiden

Hun trodde hun hadde lagt det bak seg. Den velutdannete damen fra Fredrikstad. Lingvisten, psykologen og terapeuten. Idrettstalentet som imponerte så mange.

– Jeg tenkte aldri på Smyllum. Livet var godt. Jeg har mange venner, elsker jobben min og trives utrolig godt i Norge.

Men ut av det blå innhentet fortiden henne igjen tidligere i høst. Da fikk hun en telefon fra en journalist i BBC. I samarbeid med avisen Sunday Post hadde de avdekket at mer enn 400 barn lå begravd i en umerket massegrav like utenfor Lanark. Barna kom fra Smyllum, og det var mistanke om at noen av dem var drept.

– Da kom alt tilbake. Det er som å se en film. Jeg blir aldri kvitt det som skjedde.

– Onkel forgrep seg

Hun følges hele tiden av en vitnestøtte, og fra vitneboksen ser hun Lady Smith, som leder kommisjonen, til venstre for seg.

Til høyre sitter ulike representanter fra kommisjonen, nonnenes advokat, Gregor Rolfe, og lengst bak tilhørere og presse.

Rett overfor henne sitter advokat Colin MacAulay, som leder utspørringen.

– Bestemor døde da jeg var tre år gammel. Da begynte en onkel å forgripe seg på meg. Det varte helt til jeg begynte på skolen. Jeg fortalte om det, og da ble vi sendt til Smyllum Park alle tre.

Slått med korset

Theresa fryktet at nonnene skulle være til stede i salen under hennes forklaring – at det skulle komme kritiske spørsmål fra advokaten deres. Men nonnene var plassert i et annet rom og fulgte forklaringen fra en skjerm.

– Jeg kastet opp da jeg kom frem første dagen. Nonnen som tok imot meg, slamret hodet mitt ned i gulvet, og sa at jeg måtte vaske opp etter meg eller spise det.

Da skjønte hun at Smyllum neppe var et hyggelig sted. I forklaringen sin brukte hun mye tid på å fortelle hvordan nonnene stadig prøvde å ydmyke henne, som da hun tisset i sengen om natten.

Da ble hun sendt naken ned i kjelleren for å vaske sengetøyet før hun fikk en iskald dusj.

Ofte ble hun slått. Noen ganger med knokene mot hodet, andre ganger med en hårbørste.

– Men favoritten var korset. Alle ble slått med korset.

Theresa har sett frem til å forklare seg, men har samtidig gruet seg til å fortelle om detaljene fra den vanskelige barndommen i en sal foran mange mennesker.

En time ut i forklaringen vil MacAulay vite mer om de seksuelle overgrepene.

– Kan vi ta en pause, spør Theresa.

Gjensyn med Smyllum

Dagen før hun skal vitne, etter et kort introduksjonsmøte i Edinburgh, tar hun med NRK tilbake til barnehjemmet og den lille byen Lanark, et sted hun ikke har vært siden 1983.

– Nå kjenner jeg meg igjen.

De slake bakkene. Den kronglete, smale veien. En god halvtime sørøst for fødebyen Glasgow ligger byen.

Vindmøllene i utkanten av Lanark var ikke der da. Rekkehusene kjenner hun heller ikke igjen, men svingene er de samme.

– Det var omtrent her jeg kastet opp i den store, sorte bilen som hentet oss på skolen i Glasgow.

Året var 1968. Hun var 6 år gammel. Hun ante ikke at denne dagen var starten på et 11 år langt opphold på barnehjemmet.

– Så trist det ser ut.

På vei mot hovedbygget knyter det seg i magen.

– Herregud. Det er den samme trappen. Fasaden, dørene og vinduene ser akkurat ut som det gjorde før. Jeg kommer ikke over at det er så likt. Det er spooky å se det.

Glemmer aldri

Kapellet ved Smyllum Park er i dag revet, men fortsatt står hovedbygget og bygget der hun bodde de første årene. Bak barnehjemmet er området helt forandret. Nye rekkehus har kommet opp, men på fremsiden er alt som før.

Engen hvor eslene gikk fritt, og hvor nonnene dyrket grønnsaker ligger der fortsatt. Fra barnehjemmet har man fortsatt god utsikt over den skotske landsbygda, men området er ikke like velstelt som tidligere.

Jordet står brakk, og nonnene prøver nå å selge engene rundt Smyllum for seks millioner pund.

– Det er spesielt å være tilbake.

Søvnløse netter

Theresa hadde aldri hørt om SCAIs gransking av barnehjemmet før BBC ringte, men tok kontakt like etter og avga en forklaring.

Den omfattende forklaringen på over 50 sider ga kommisjonen detaljert informasjon om hva som skal ha foregått ved barnehjemmet de 11 årene hun bodde der.

SCAI ba henne derfor om å møte som vitne i høringene som nå foregår i Edinburgh.

Theresa er klar over at mange av dem som vokste opp på barnehjemmet ikke klarte seg så bra. Hun kjenner flere som har slitt med rusproblemer, og vet ikke om noen som har tatt høyere utdanning.

Ansvaret som hviler på hennes skuldre, og alvoret i saken, har vært krevende for henne.

– Utredningen har preget meg veldig, og har gitt meg noen søvnløse netter.

Av vitnene som stiller i Edinburgh, er Theresa det eneste som har fraskrevet seg anonymitet.

– Jeg vil at de skal vite at det er meg. Jeg vil at de skal vite at de ikke klarte å knekke meg.

Det at hun fraskrev seg anonymiteten, og at hun har latt seg intervjue, har ført til at flere tidligere barnehjemsbarn fra Smyllum, har tatt kontakt med henne.

– I løpet av høsten har 103 tatt kontakt med meg. 30–40 av dem har avgitt en forklaring til kommisjonen.

Sjokkerende detaljer

Smyllum Park er en av 60 institusjoner som granskes av SCAI. Barnehjemmet åpnet i 1864 og nonnene som drev stedet hadde ansvaret for 11.600 barn frem til 1981 – skotske barn fra ressurssvake hjem, som trengte trygghet og omsorg.

Kommisjonen har satt av drøyt to måneder til vitneavhør i saken mot Daughters of Charity. Den har mottatt nærmere 300 forklaringer fra tidligere barnehjemsbarn og har innkalt 27 vitner til høringene.

Detaljene som til nå har kommet frem, har sjokkert mange i Skottland og har preget overskriftene i de største mediene i Storbritannia.

• BBC 28. november: Gutt (6) døde etter å ha blitt slått av nonne
• Scottish Sun 29. november: Vitne hørte gutt (4) bli banket – så ham aldri igjen
• Scottish Sun 30. november: Ble slått nesten daglig – prest forgrep seg
• BBC 6. desember: Nonne "behandlet" barn med elektrosjokk
• BBC 8. desember: Kultur for ondskap: Jeg var redd for alle nonnene

– Nonne brakk armen

Etter en pause på 25 minutter er Theresa tilbake i vitneboksen.

– Da jeg var åtte fikk jeg en liten jobb med å tørke støv i kapellet på søndager. Presten la merke til det. Han kom tidlig og ba meg om å sitte på fanget hans.

I et intervju med NRK i september fortalte hun hvordan presten ba henne om å beføle ham under prestekjolen, og hva som skjedde da en av nonnene oppdaget hva som skjedde.

• Les også: Da Theresa (6) protesterte, sa presten at hun skulle være en god liten «Soldier of God»

– Hun ble kjempesint og dro meg så hardt i armen at den brakk.

– Jeg visste ikke at armen var brukket før dagen etter, men jeg husker at jeg tenkte, hvorfor er hun ikke sint på ham? Hvorfor er hun sint på meg? Jeg gikk hele den søndagen med brukket arm.

I Edinburgh navnga hun presten og nonnen som brakk armen. Hun fortalte også at nonnen, som dagen etter tok henne med til sykehuset, ba henne om å ikke å fortelle hva som hadde skjedd. Den offisielle versjonen skulle være at hun hadde falt ned fra et tre.

Hun navnga også en nonne som befølte henne på brystene og fortalte hvordan en nonne ved en anledning dro ut stolen slik at hun brakk halebeinet.

Nonnene nekter

Advokaten som representerer nonnene, Gregor Rolfe, vil ikke kommentere påstandene overfor NRK.

Men under høringen kom det frem at to nonner, som fortsatt er i live, ikke vil akseptere påstandene om overgrep.

– Jeg kan ikke uttale meg om hva de sier. Jeg kan bare forholde meg til hva jeg sier, og jeg har ingen grunn til å lyve. Jeg har ingen ting å tape heller. Jeg er her for å fortelle sannheten om det som skjedde med meg, sier Theresa.

Kommunikasjonsbyrået Hello Launch, som bistår Daughters of Charity, svarer i e-post til NRK at de ikke vil kommentere påstandene før SCAI har konkludert i saken.

I en generell kommentar skriver de:

«I den pågående utredningen samarbeider vi fullt ut med kommisjonen og har bidratt med vitneutsagn og dokumentasjon»

«Som vi tidligere har uttalt, er Daughters of Charity helt imot enhver form for overgrep, og derfor ønsker vi å beklage til alle som har vært utsatt for overgrep, uansett hvilken form, mens de oppholdt seg på våre fasiliteter».

Lettet

Like etter høringen er over, er Theresa lettet over endelig å være ferdig med vitnemålet.

– Jeg gruet meg litt, men jeg klarte det uten å bryte sammen. Det var viktig for meg å være en sterk stemme for alle som ikke klarte seg så bra.

Nå planlegger Theresa å reise bort i jula for å få det hele litt på avstand.

– Jeg har gjort en skikkelig innsatts, og nå vil jeg trekke meg litt tilbake, og finne tilbake til mitt vanlige liv.