Overgreps­tiltalt kan fortsette å trene barn, selv om han skulle bli dømt

– Når det er privat trening, er det ikke så mye noen kan gjøre med det, sier politiadvokat Eli Andrea Skaar til NRK.

Mandag 8. april starter rettssaken mot kampsporttreneren i Hordaland tingrett.

Han er tiltalt for å ha utnyttet sin stilling som trener, og for å ha hatt seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder på 16 år.

Ifølge tiltalen har mannen i en periode over 15 år forgrepet seg på flere mindreårige som han var trener for.

De tre fornærmede var mellom 15 og 17 år på gjerningstidspunktet.

Overgrepene skal ha skjedd i Bergen, men også utenbys og utenlands mens kampsporttreneren var på konkurranser med utøverne.

Vil frata mannen verv

I tiltalen mot mannen fremgår det at politiet ønsker at mannen aldri mer skal ha lov til å være trener for barn og unge.

– Strafferammen er inntil seks års fengsel, sier politiadvokat Eli Andrea Skaar til NRK.

Samtidig påpeker Skaar at det er begrenset hva politiet har myndighet til å håndheve, selv ved en eventuell rettskraftig dom.

Begrensningene skyldes at den tiltalte treneren står utenfor den organiserte idretten og driver en idrettsklubb i privat regi, forklarer politiadvokaten:

– Hverken vi i politiet eller forbundet kan legge ned noe forbud mot privat initiativ for å trene noen, sier Skaar.

– Ikke som et førerkort

Politiadvokaten sammenlikner med hvordan rettsvesenet kan frata noen retten til å kjøre på norske veier.

– Det er ikke noe rett til å trene noen som man kan ta vekk, lik et førerkort som politiet kan ta beslag i, forklarer Skaar.

– Hva tenker du om at dere hverken kan hindre overgrepstiltalte, eller overgrepsdømte fra å fortsette trenervirksomhet i privat regi?

– Vi har brukt de virkemidlene vi kan. Politiet sin oppgave er å håndheve lovverket. Hvis allmennheten mener at det er noe feil med det, så må de ta det videre politisk.

Fortsatte treninger etter tiltale

Som Bergensavisen omtalte, reagerte de fornærmede i saken sterkt på at den tiltalte treneren fortsatte å ha kurs for mindreårige, selv etter at påtalemyndigheten hadde tatt ut tiltale mot ham.

Den tiltalte har senere valgt å stanse sin trenervirksomhet.

Han har gått ut med en melding til klubbens medlemmer om at det har oppstått «uforutsette problemer», som det arbeides med å finne en løsning på.

Trenerens forsvarer, advokat Frida Nikoline Barlaug Haugland, sier til NRK at mannen ikke erkjenner straffskyld.

– Min klient kjenner seg ikke igjen i anklagene, og vil naturlig motsette seg politiets ønske om å frata ham retten til å ha stilling, eller verv som trener, sier Haugland.

– Et hull i lovverket

Advokat Cathrine Grøndahl representerer én av de tre fornærmede, og er klar på at den tiltalte ikke bør trene barn og unge.

– Hvis han dømmes, men likevel velger å trene barn i privat regi, risikerer han at alle de som kjenner ham og dommen vil advare utøverne hans og spre historier han vil holde skjult, sier Grøndahl.

Cecilie Wallewik er bistandsadvokat for de to andre fornærmede i saken.

Hun forteller at de to reagerer sterkt på tanken om at deres tidligere trener kan fortsette å trene mindreårige, også dersom han skulle bli domfelt.

– En tiltalt og potensielt domfelt person bør ikke kunne fortsette å være trener for barn og unge, sier Wallewik, som mener saken illustrerer alvorlige mangler i dagens lovverk:

– Dette er et hull i lovverket som må gjøres noe med. Idretten skal være et trygt sted for alle, og særlig for barn og unge, også i privat regi.

NIF: – Domfelte trenere etablerer treningstilbud

Norges Kampsportforbund (NFK) sier til NRK at de ikke kommenterer enkelthendelser, men understreker at de aktivt arbeider med å trygge treningsmiljøet i den organiserte idretten.

Norges idrettsforbund (NIF) opplyser om at det enkeltmannsforetaket og klubbnavnet som nå er oppgitt i tiltalen mot kampsporttreneren, hverken er eller har vært del av NIF.

Kommunikasjonssjef Finn Aagaard er klar på at hverken NFK eller NIF har myndighet til å gripe inn i idrett og aktiviteter som ikke er organisert i deres forbund.

NIF mener det åpenbart kan være problematisk at en trener som er siktet eller dømt for vold eller seksuelle overgrep mot barn, kan fortsette som trener utenfor den organiserte idretten.

– Det utgjør en risiko for barn som NIF ikke har myndighet til å gjøre noe med, sier Aagaard.

– Vet du om tilfeller hvor en domfelt person har startet opp igjen som trener, utenfor organisert idrett?

– Ja, vi er kjent med tilfeller hvor trenere som er dømt for alvorlige strafferettslige forhold, som vold eller overgrep, etablerer tilsvarende private aktivitetstilbud for barn og unge, svarer Aagaard.

NIF vil ikke gi informasjon om omfang, eller idrettsgren, men sier de har delt informasjon med politiet.

Ber foreldre sjekke klubbene

NIF er også tydelig på at dagens lovverk gjør at foreldre selv må ta et stort ansvar, for å sikre at aktiviteten barnet deltar på er trygg.

– Foreldre bør stille spørsmål og kontrollere om klubben eller aktivitetstilbudet er en del av Norges idrettsforbund, sier Aagaard.

Aagard påpeker at det ikke er grunnlag for å mistenkeliggjøre all uorganisert idrett, men oppfordrer foreldre til å undersøke treningstilbudet i NIF sin søkemotor.

– Finner man ikke klubben eller aktivitetstilbudet i søkemotoren, må foreldre ettergå tilbudet på egen hånd og stille spørsmål som gjør at de kan føle seg trygge, oppfordrer Aagard.

Bistandsadvokat Cecilie Wallewik mener det er et ansvar ikke alle foreldre er klar over, og viser til at mange har tiltro til lovverk og system for idrett.

– Mitt inntrykk er at foresatte har tillit til at de som trener, har politiattest i orden. Men foreldre må være klar over at slik lovverket er i dag, bør de være ekstra årvåken dersom treningen til barna skjer i privat regi. De bør for eksempel be om at utvidet politiattest fremlegges, sier Wallewik.