Theresa Tolmie-McGrane
Foto: Christian Kråkenes / NRK

Da Theresa (6) protesterte, sa presten at hun skulle være en god liten «Soldier of God»

I dag er hun 55 år og bor i Fredrikstad. Theresa er nøkkelvitne i en ny skandale som ryster Skottland og den katolske kirken.

1. august 1968 blir Theresa hentet av en sort bil på skolen. Det er hennes første skoledag. I den store bilen sitter en sosialarbeider.

Theresa er lillejenta, den yngste av tre søstre. Litt gutteaktig, med kort, rødlig hår, fregner og melketenner. Denne dagen er hun kledd i en rutete bluse med en kardigan over.

Theresa Tolmie-McGrane

Theresa Tolmie-McGrane ble plassert på barnehjemmet Smyllum Park da hun var seks år gammel. Der bodde hun i 11 år.

Foto: Privat

Hun har aldri kjørt bil før. 6-åringen blir bilsjuk og kaster opp flere ganger før hun ankommer barnehjemmet Smyllum Park i Lanark, sørøst for Glasgow.

Hovedbygget fra 1864 ligger omkranset av grønne enger. På engene beiter noen husdyr og det dyrkes grønnsaker. Barnehjemmet drives av Daughters of Charity – en nonneorden fra 1600-tallet, som vier livet til kirken.

Nonnene er kledd i svarte drakter og har hvite, spisse hatter på hodet.

Vel fremme går Theresa inn hovedinngangen i følge med sosialarbeideren, men der skiller de lag. Theresa går til høyre, inn til lekerommet. Så kaster hun opp igjen.

– To minutter senere forsvant sosialarbeideren inn i bilen og kjørte av gårde, så kom nonnen. Det var første gang jeg ble slått.

Hvis jeg kastet opp igjen, måtte jeg spise det. Da gikk det opp for meg at dette neppe var et hyggelig sted.

Theresa Tolmie-McGrane

Og verre skulle det bli – langt verre.

Et hjem for de sårbare

Smyllum Park var et barnehjem for de mest sårbare. Skotske barn fra ressurssvake hjem, som trengte trygghet og omsorg. Fra 1864 til 1981 hadde nonnene ansvaret for 11.600 barn. Theresa var ett av disse barna.

I likhet med de fleste barna kom hun fra et problemfylt hjem. Hun opplevde riktignok det første møtet med Smyllum Park som brutalt, men sier hun var glad for å slippe unna vold og misbruk i hjemmet.

– Barnehjemmet var ikke første stedet jeg ble slått. Jeg ble slått mye hjemme av en onkel også. Han var alkoholiker. Jeg fortalte dette første skoledag, og det var derfor jeg ble kjørt til Smyllum Park.

Smyllum Park

Smyllum Park var et barnehjem for skotske barn fra ressurssvake hjem. Fra 1864 til 1981 bodde 11.600 barn der. De ble passet på av nonner fra den katolske kirken.

Men det å bli slått av en nonne, det var annerledes.

Theresa Tolmie-McGrane

Maratonløper

Theresa var et begavet barn. Hun gjorde det bra på skolen, og det tok ikke lang tid før en av lærerne hennes så at hun var spesiell. I ungdomstiden begynte hun å trene også, og ble en habil langdistanseløper med en bestetid på 2.44.00 fra New York Marathon i 1991. Hun kom inn bare et drøyt kvarter bak Grete Waitz.

Hun fikk også et stipend og tok etter hvert en mastergrad i språkstudier i Skottland. På universitetet møtte hun en norsk mann, og flyttet med ham til Fredrikstad i 1985.

Theresa Tolmie-McGrane

Theresa var en flink student og tok en mastergrad i Skottland før hun flyttet til Norge.

Foto: Privat

Kors på veggen

Theresa bor alene nå, i en treroms leilighet utenfor Fredrikstad. En stue, et kjøkken, et soverom og et treningsrom. På lillamalte vegger henger store bilder og masker av Buddha.

Stuen er dekorert med krystaller og små figurer fra hele verden. I sofaen ligger notatblokken, fjernkontrollene og telefonene på en pen rekke – ryddig og strukturert. Rent og pent.

Luften er frisk.

Figurene gir henne en slags ro, men selv om buddhisme er interessant, henger det et kors i hvert rom.

Hun har tvilt, men ikke forlatt sin tro.

– På universitetet sluttet jeg å gå i kirken. Da hadde jeg gått i kirken hver eneste dag fra jeg var seks år gammel.

Alene på universitetet, på et stipend som ikke rakk til så mye, fikk hun hjelp.

– Det var en biskop som ga meg et stipend for begavede elever som sliter. Det gjorde at jeg fikk tilbake troen på at den katolske kirken i bunn og grunn er et godt sted.

Nå lar hun korsene beskytte seg.

Gransker nonnene

Overgrepsskandalene i den katolske kirken har nærmest stått i kø de siste årene. I Australia, USA, og Norge har skandalene blitt rullet opp. Også i England og Irland. Nå står Skottland for tur.

I 2015 ble Scottish Child Absue Inquiry opprettet. Den nasjonale utredningen rapporterer direkte til skotske myndigheter og skal blant annet undersøke hva som har foregått ved institusjoner som har hatt ansvar for barn – blant annet Smyllum Park.

I juni bidro representanter fra Daughters of Charity med dokumentasjon til utredningen, men hevdet da at de ikke fant noen beviser for misbruk.

Undersøkelsene er på ingen måte ferdig, og i november starter høringene.

Der vil Theresa få en sentral rolle. Hun er barnet som klarte seg, som løp fra alle, som forlot arbeiderklassen og som utdannet seg på universitetet. Hun er også jenta med en fremragende hukommelse.

– Dessverre husker jeg litt for mye.

Presten

Smyllum Park

Smyllum Park var et barnehjem frem til 1981. I ettertid har det blitt solgt og omgjort til leiligheter.

Hver søndag er det messe i kapellet på Smyllum Park. I god tid før alle kommer, er åtte år gamle Theresa godt i gang med å tørke støv av benkene. Det er en liten ekstrajobb hun har, og for jobben får hun en sixpence. Ikke store summen, men en liten belønning.

Messen ledes av en prest fra byen, og annenhver søndag kommer en som har lagt merke til at Theresa er alene i kapellet.

– Han la merke til at jeg var der før de andre, og inviterte meg inn i et lite rom hvor prestene kledde seg om.

Theresa ønsker ikke å navngi presten av juridiske årsaker, og sier at det vil komme frem under høringene i Skottland senere i høst.

– I omkledningsrommet ba han om at jeg skulle sette meg på fanget hans. Det gjorde jeg. Han virket som en hyggelig prest. Så prøvde han å beføle meg.

Det likte jeg ikke, og jeg trakk meg unna. Da sa han: Du må være en god liten «Soldier of God».

Deretter tok han hånden min og ba meg beføle ham under prestekjolen.

Theresa Tolmie-McGrane

Theresa forteller at dette foregikk i mange måneder inntil en nonne kom inn og så hva som foregikk.

– Da tenkte jeg, «Yes», nå blir det en slutt på det. I stedet ble hun kjempesint og dro meg i armen så hardt at den brakk.

Sint

Guds soldat gråter ikke lenger. Hun har vært skamfull. Hun har trodd at dette var et tilbakelagt kapittel. Men nå kjenner hun på et sinne. Hun er ikke ferdig med dette likevel.

– Jeg visste ikke at armen var brukket før dagen etter, men jeg husker at jeg tenkte, hvorfor er hun ikke sint på ham? Hvorfor er hun sint på meg? Jeg gikk hele den søndagen med brukket arm.

– Da vi skulle ha nattverd, klarte jeg ikke å løfte armen, og jeg så at han glodde på meg. Nonnene glodde på meg, og jeg visste at det ville bli bråk etter messen. Da ble jeg slått igjen, og de sa at jeg skulle slutte å «fake» smertene i armen.

Mange sliter

Theresa Tolmie-McGrane

Student: Theresa sluttet å gå i kirken da hun flyttet fra barnehjemmet og begynte å studere. Men hun klarte aldri å forlate troen.

Foto: Privat

Theresa fortalte sin historie til en rådgiver på universitetet i Skottland, men de vurderte aldri å anmelde det.

– Det var liksom ikke klima for det den gangen. Det var en tøff tid, og vi hadde først og fremst fokus på at jeg skulle takle det jeg hadde opplevd, og at jeg skulle fullføre mastergraden.

Men forrige uke publiserte BBC et intervju med henne, og i etterkant har Theresa blitt kontaktet av flere barnehjemsbarn.

Ifølge Theresa rammet nonnenes slag og prestenes synder langt flere enn henne.

– Ingen av dem som har tatt kontakt, har klart seg. Mange sliter med narkotika- og alkoholproblemer. Ingen er i jobb.

Massegrav

I 2003 oppdaget to tidligere barn fra Smyllum Park at flere barnelik lå begravet under en jordlapp utenfor St. Mary's Cemetery, ikke langt fra barnehjemmet. Året etter fikk de vite at nonnenes egen undersøkelse hadde avdekket at 158 barn lå der.

Men tidligere denne måneden kunne BBC og Sunday Post newspaper avsløre at trolig ligger 402 barn fra Smyllum Park begravet der.

Ifølge arkivene døde de fleste barna av naturlige årsaker som lungebetennelse og tuberkulose, men i motsetning til nonnene, fikk ingen av barna en gravstøtte.

De ble lagt i en massegrav og glemt.

Kommunikasjonsbyrå

NRK har vært i kontakt med en av advokatene som representerer Daughters of Charity for en kommentar til beskyldningene som rettes mot barnehjemmet.

Svaret kommer via kommunikasjonsbyrået Hello Launch. De hevder at de ikke er kjent med beskyldningene som Theresa kommer med, hverken da det skjedde eller i ettertid.

En talsperson for Daughters of Charity opplyser følgende til NRK via Hello Launch:

«Vi er sjokkerte og lei oss over påstandene om hva som skal ha foregått ved Smyllum Park for nesten 50 år siden. Vi oppfordrer alle som har vært utsatt for overgrep til å kontakte politiet, som deretter vil samarbeide med vår arbeidsgruppe. Vi er også en sentral aktør i den pågående nasjonale utredningen, og vil fortsette å samarbeide med Scottish Child Abuse Inquiry, samt andre utredninger eller etterforskninger så lenge det er nødvendig.»

«Vi beklager til alle som har vært utsatt for overgrep, uansett hvilken form, mens de oppholdt seg på våre fasiliteter»

Theresa Tolmie-McGrane

Theresa flyttet til Fredrikstad i 1985. I voksen alder har hun utdannet seg til psykolog og har prøvd å forstå hva som fikk nonner og prester til å begå overgrep mot barn.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Psykolog

I Norge jobbet Theresa i flere år som translatør og oversatte rettsdokumenter for blant annet byretten i Fredrikstad. Mange av sakene gikk inn på henne, og hun følte etter hvert et behov for å gjøre noe annet.

Derfor utdannet hun seg til psykolog.

– Jeg ønsket å bidra med noe. Jeg tjente godt på jobben som translatør, men jeg ønsket noe mer. Jeg ønsket å hjelpe.

Det har vært vanskelig for Theresa å forstå hva som fikk nonnene til å slå, og at de noen ganger slo henne med korset.

– Hva fikk en kvinne av gud til å gjøre noe sånt? spør Theresa.

Hun tror mange av dem ble utsatt for misbruk selv.

Tilgivelse

Du er innkalt som vitne. Hva håper du å oppnå?

– Jeg håper nonnene innrømmer hva de har gjort og gir en fullstendig unnskyldning til alle barna som fikk livene ødelagt. Jeg trenger ikke noe, men de andre barna trenger det. De trenger et «Sorry».

Hvorfor trenger ikke du det?

– Nå skal du høre noe ironisk. Jeg er katolsk den dag i dag. Vi skal jo lære å tilgi. Du skal være stor hvis du klarer å tilgi det de gjorde mot meg, men det har jeg faktisk klart. Jeg har studert psykologi og lært om hvorfor folk misbruker. Det kom til et punkt der jeg syntes litt synd på dem.

Du tilgir de som har misbrukt deg?

– Ja, stort sett gjør jeg det.

Laster kart, vennligst vent...