Straffeloven i Mosambik stammer fra 1886 da landet var en portugisisk koloni. Kvinneforkjempere og menneskerettighetsaktivister ser imidlertid ikke på den nye loven som utvikling i positiv retning:
– Det er et angrep på oss kvinner, fortalte aktivist Aulzira Camacho til nyhetsbyrået AFP.
Sammen med andre aktivister protesterte hun i hovedstaden Maputo torsdag. En annen aktivist bar et banner med teksten «gifte seg med voldtektsmannen? Nei!». Aktivistene avviser loven, som i tillegg til å bryte grunnleggende menneskerettigheter omtaler voldtekt som «utroskap».
Også definisjonen på voldtekt kritiseres. Under denne loven er kun vaginal penetrering ansett som voldtekt, noe som kan bety at ofre for andre typer voldtekt ikke får se gjerningsmannen straffet.
I 2014 utgjør kvinner paradoksalt nok 40 prosent av parlamentet.
Overgrepsutsatte barn giftes bort
Amnesty International har lansert en kampanje mot den kontroversielle loven. Organisasjonen leder lignende kampanjer i Tunisia og Algerie. I 2012 begikk marokkanske Amina Filali selvmord etter å ha blitt tvangsgiftet med mannen som voldtok henne. Hun var 16 år.
Parlamentsmedlem Ernesto Lapapa forteller at ulike meninger kom frem i utarbeidelsen av loven, men at beskyttelse av familiens ære kom sterkt ut. I et land der barneekteskap er utbredt betyr dette at barna er spesielt utsatt:
– Hvis noen involverer seg med et barn, krever familien at de gifter seg, sier Lapapa til AFP.
I Mosambik voldtas 12 prosent av kvinner, i følge helsestatistikk fra 2011.
– Loven bryter grunnleggende menneskerettighetsprinsipper, sier Terezinha da Silva fra organisasjonen Women and Law in Southern Africa, som sammen med andre afrikanske menneskerettighetsaktivister reagerer sterkt på den høye voldtektsraten.
- Les også:
- Les også: Koloniherrer vender tilbake med lua i hånda