Er Taiwan det neste Ukraina?

– Vi befinner oss i en bølge av autoritær fremgang og demokratisk tilbakegang. Det sammenfaller med en bølge av personalistiske regimer, forteller Marianne Dahl ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Personalistiske regimer er regimer hvor mye av makten er konsentrert rundt én person, en såkalt «strongman».

– Russland og Kina har begge beveget seg i en mer personalistisk retning, sier Dahl.

Hun forteller at både demokratier og autokratier har en tendens til å formere seg. De autokratiske lederne lærer av hverandre og lar seg inspirere, på samme måte som demokratiske bevegelser kan lære av hverandre.

I boken «The Age of the Strongman» skriver Gideon Rachman, fast spaltist og journalist i Financial Times, at Vladimir Putin de siste 20 årene har vært et forbilde for mange av de personalistiske, autoritære lederne som har vokst frem i denne perioden. Blant annet Kinas president Xi Jinping.

Gideon beskriver disse «strongman»-lederne som litt eldre mannlige ledere som bruker retorikk om krig, trusler mot nasjonen og nasjonens skjebne, og drar dette til et punkt hvor væpnet konflikt blir vanskelig å unngå.

Putins frykt

Ukraina er et av få land som er blitt mer demokratisk den siste tiden.

– Det at Ukraina blir et velfungerende demokrati som det russiske folket kan se til, er noe av grunnen til invasjonen, tror Dahl.

Hun mener det er en parallell mellom dette og hvordan Kina oppfatter Taiwan.

Kommunistpartiet i Kina ser på Taiwan som en del av kinesisk territorium, og Kina har sagt at de ønsker en gjenforening.

Taiwan har vært styrt som en selvstendig stat siden 1949.

De er i dag et av verdens ti mest velfungerende demokratier, ifølge The Economist Intelligence Units rangering av verdens demokratier.

Selv om forholdet mellom Taiwan og Kina og forholdet mellom Ukraina og Russland har en del likhetstrekk, er flere eksperter skeptiske til om Xi vil la seg inspirere.

Ikke et «enmannsshow»

– Xi og Putin er begge autoritære ledere som det bygges en personkult rundt. Så da er det lett å tenke at de like på nær sagt alt. Men det er mange ting som er ulike, forteller Kina-ekspert Henning Kristoffersen.

Han er spesialrådgiver hos Position Green og forsker ved Universitetet i Oslo.

Kristoffersen påpeker at selv om Xi skulle ønske å etterligne Putin, så har neppe den kinesiske presidenten muligheten til å kjøre den type «enmannsshow» som Putin gjør.

– Systemene de leder er veldig forskjellige. Det vil også gjelde beslutningsprosessen rundt det å gå til krig.

Ifølge Kristoffersen representerer kommunistpartiet, på tross av sine svakheter, et tungt byråkrati som Xi ikke kan ignorere.

Xi tar altså ikke alle beslutninger helt selv.

– Det virker åpenbart at Putin tar beslutninger helt på egen hånd. Xi Jinping er den mektigste lederen i Kina på flere tiår, og selv om makten utvilsomt er mer sentralisert i Kina under Xi, er det likevel langt fra Russiske tilstander, understreker Kristoffersen.

Dårlig reklame for krig

– Jeg tenker at denne krigen ikke har vært noen reklame for å gå til krig, sier Dahl ved Prio.

Hun tror tvert imot Kina nå vil se hvor vanskelig det er å vinne en krig.

– Om Kina har noen av de samme bekymringene knyttet til Taiwan som Russland har til Ukraina, så er Beijings mål først og fremst en fredelig gjenforening, tror Kristoffersen.

Han mener Putins invasjon har demonstrert for Kina hvor kostbar en invasjon av Taiwan vil være.

Etter invasjonen iverksatte Vesten voldsomme økonomiske straffetiltak mot Russland.

– Om det er noe denne krigen har gjort, så er det å vise hva den koster. Putin betaler jo en voldsom pris for det han gjør i Ukraina. Det er tvilsomt om sanksjonene stopper krigen, men de isolerer Putins Russland fra store deler av verden, sier Kristoffersen.

Han påpeker at 40 prosent av Kinas eksport går til USA og Europa.

Han tror Vesten har overrasket seg selv over hvor samlet de har klart å bli på så kort tid, og at dette kan virke avskrekkende på Kina.

– Selvskading

Geir Flikke, professor i Russland-studier ved UiO, mener at krigen i Ukraina ikke er et eksempel til etterfølgelse for Kina.

Han påpeker at russerne og ukrainerne er et broderfolk med mye til felles, i likhet med Taiwan og Kina.

– Det å gjøre befolkningen i Ukraina mer fiendtlig innstilt til det russiske regimet er selvskading, forteller han.

Kristoffersen forklarer at Kina ser på folket på Taiwan som sine egne.

– Det er en grunn til at Kina anser Taiwan som en del av Kina. For det er kinesere som bor på Taiwan. Så det å angripe sine egne, det tar de ikke lett på uansett, forteller Kristoffersen.

Kinas president Xi Jinping har understreket at en fredelig gjenforening av Kina og Taiwan er det beste for begge parter, skriver NTB.

Men Kina har ikke utelukket å bruke makt for å oppnå en gjenforening, eller hvis Taiwan erklærer selvstendighet.