USA, Frankrike, Storbritannia og Sveits er blant landene som nå jobber for å få opphevet en FN-resolusjon om økonomiske sanksjoner mot Libya.
Dersom sanksjonene blir opphevet, kan 1,5 milliarder dollar av Gaddafi-regimets formue i utlandet som har vært fryst siden opprøret startet, bli frigitt og gitt til Det nasjonale overgangsrådet (NTC).
FNs sikkerhetsråd skal møtes i kveld for å diskutere om midlene skal frigjøres.
NTC utlovet på sin side onsdag en dusør på nærmere ti millioner kroner til den eller de som klarer å fange eller drepe Muammar Gaddafi, som har gått i dekning.
Vil fortsette militæroperasjoner
Frankrikes president Nicolas Sarkozy møtte i dag lederen for overgangsrådet i Paris og sier i kveld at Frankrike vil fortsette sine militære operasjoner i Libya med FN-mandat så lenge det er nødvendig.
– Vi er klare for å fortsette operasjonene under FN-resolusjon 1973 så lenge våre libyske venner har behov for det, sa Sarkozy til pressekorpset foran presidentpalasset i Paris der han stod sammen med den libyske opprørslederen Mahmoud Jibril.
Tidligere i dag sa Sarkozy at en kongress om Libya vil holdes i Paris 1. september.
LES:
LES:
Ansvarliggjøre
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker at det er viktig å ansvarliggjøre overgangsrådet, som Norge har anerkjent som legitim myndighet.
Selv om situasjonen i Libya er uoversiktlig og ingen fortsatt vet hvor Gaddafi befinner seg, mener Støre det er riktig å si at Gaddafi-regimets dager er talte.
– Det betyr ikke at regimet er fjernet, og etter 40 år med enevelde og diktatur finnes det nok lommer igjen i dette store landet. Men som maktfaktor er regimets dager talte, sier Støre.
Når det gjelder NATOs oppdrag i Libya, mener Støre det er viktig ikke å avslutte det for raskt. Men han understreker at FN nå må være den sentrale aktøren.
Kamper fortsetter
Opprørsbevegelsen hevder å ha kontroll over 95 prosent av Libya. Samtidig pågikk det onsdag kamper flere steder i og rundt den libyske hovedstaden.
Ifølge TV-stasjonen Al Jazeera skjøt Gaddafi-lojale soldater granater mot Gaddafis gamle hovedkvarteret, som opprørerne tok kontroll over dagen før.
Granatene skal ha blitt skutt ut fra Bu Salim, som ligger like utenfor Tripoli og der Gaddafi ifølge opprørsbevegelsen kan tenkes å skjule seg.
Det ble også meldt om sporadiske kamper rundt om i byen.
– Elementer fra Gaddafis bataljon skyter helt ukritisk, sier talsmann Abu Bakr al Musrati for opprørerne.
Overgangsrådets leder Mustafa Abdul Jalil sier til TV-kanalen France-24 at rundt 600 Gaddafi-lojale soldater er tatt til fange, men at kampen ikke er over før Gaddafi selv er tatt.
Inkognito
I uttalelser til lojale medier natt til onsdag hevdet Gaddafi selv at han fortsatt er i Tripoli, og at han hadde gått i gatene uten å bli gjenkjent.
– Jeg gikk inkognito, uten at noen så meg, og jeg så vår ungdom som er rede til å forsvare byen, sa Gaddafi.
Hvor Gaddafi befinner seg, er det imidlertid de færreste som vet. Blant de mange rykter som går, er at han har forlatt Tripoli for en god stund siden, og kan ha dratt til fødebyen Sirte ved Middelhavet.
En annen retrettmulighet har vært byen Sabha sør i Libya. Derfra vil han kunne flykte gjennom Sahara-ørkenen til land som Tsjad, Niger eller Mali, der han har hatt en viss sympati, ifølge BBC.
– 400 drept
Over 400 mennesker er drept og 2.000 såret i løpet av den tre dager lange opprørsoffensiven mot Tripoli, opplyser opprørsrådet. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen gjør det nærmest umulig å nå ut med medisinsk hjelp, melder Røde Kors.
– I de siste dagenes opptrapping av kampene er det flere eksempler på at helsepersonell og sykehus ikke blir respektert eller får den beskyttelsen de skal ha. Det rapporteres om angrep på sykehus og ambulanser, og at sykehus er blitt okkupert og brukt til militære formål, sier folkerettssjef Mads Harlem i Røde Kors i Norge.
De rundt 35 utenlandske journalistene som ble holdt innesperret av Gaddafi-lojale soldater på et hotell i Tripoli, ble onsdag ettermiddag sluppet fri etter tre dagers fangenskap.
